1 Til sangmesteren; en salme av David. Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. 2 Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap. 3 Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres {himlenes.} røst. 4 Over all jorden utgår deres målesnor, {hele jorden er deres forkynnelses område} og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. 5 Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane. 6 Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

7 Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;

8 Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene; 9 Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen. 10 De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene. 11 Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn. 12 Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder! 13 Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser. 14 La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!

1 Per il Maestro del coro. Salmo di Davide.

I cieli raccontano la gloria di Dio

e il firmamento annuncia l’opera delle sue mani.

2 Un giorno sgorga parole all’altro,

una notte comunica conoscenza all’altra.

3 Non hanno favella, né parole;

la loro voce non si ode.

4 Ma il loro suono esce fuori per tutta la terra,

e i loro accenti vanno fino all’estremità del mondo.

Là Dio ha posto una tenda per il sole,

5 ed egli è simile a uno sposo che esce dalla sua camera nuziale;

gioisce come un prode che corre la sua gara.

6 La sua uscita è da una estremità dei cieli,

e il suo giro arriva fino all’altra estremità;

e niente è nascosto al suo calore.

7 La legge dell’Eterno è perfetta, essa ristora l’anima;

la testimonianza dell’Eterno è veritiera, rende saggio il semplice.

8 I precetti dell’Eterno sono giusti, rallegrano il cuore;

il comandamento dell’Eterno è puro, illumina gli occhi.

9 Il timore dell’Eterno è puro, sussiste per sempre;

i giudizi dell’Eterno sono verità, tutti quanti sono giusti,

10 sono più desiderabili dell’oro, anzi, più di molto oro finissimo,

sono più dolci del miele, anzi, di quello che stilla dai favi.

11 Anche il tuo servitore è da essi ammaestrato;

v’è gran ricompensa a osservarli.

12 Chi conosce i suoi errori?

Purificami da quelli che mi sono occulti.

13 Trattieni pure il tuo servitore dai peccati volontari,

e fa’ che non signoreggino su me;

allora sarò integro e puro di grandi trasgressioni.

14 Siano gradite nel tuo cospetto le parole della mia bocca

e la meditazione del mio cuore,

o Eterno, mia rocca e mio redentore!