1 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. 2 Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne. 3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn. 4 Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner. 5 Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.

1 Canto dei pellegrinaggi. Di Salomone.

Se l’Eterno non edifica la casa,

invano vi si affaticano gli edificatori;

se l’Eterno non protegge la città,

invano vegliano le guardie.

2 Invano vi alzate di buon mattino e tardi andate a riposare

e mangiate pane tribolato;

egli dà altrettanto ai suoi diletti, mentre essi dormono.

3 Ecco, i figli sono un dono che viene dall’Eterno;

il frutto del grembo materno è un premio.

4 Quali le frecce in mano di un prode,

tali sono i figli della giovinezza.

5 Beati quanti ne hanno la faretra piena!

Non saranno confusi

quando parleranno con i loro nemici alla porta.