1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. 2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød. 3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser. 4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel. 5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder. 8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel. 9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til. 10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde. 11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme. 12 ¥demarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel. 13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.

1 Per il Maestro del coro. Salmo di Davide. Canto.

A te, o Dio, nel raccoglimento, sale la lode in Sion,

a te l’omaggio per le promesse che si compiono.

2 A te, che esaudisci la preghiera,

verrà ogni creatura.

3 Le iniquità mi hanno sopraffatto,

ma tu farai l’espiazione dei nostri peccati.

4 Beato colui che tu scegli e fai accostare a te

perché abiti nei tuoi cortili!

Noi saremo saziati dei beni della tua casa,

della santità del tuo tempio.

5 In modi tremendi tu ci rispondi nella tua giustizia,

o Dio della nostra salvezza,

speranza di tutte le estremità della terra

e dei mari lontani.

6 Con la sua potenza egli rende stabili i monti,

essendo cinto di forza.

7 Egli calma il fragore dei mari, il rumore dei loro flutti

e il tumulto dei popoli.

8 Perciò quelli che abitano alle estremità della terra temono

alla vista dei tuoi prodigi;

tu fai sgorgare canti di gioia dall’oriente all’occidente.

9 Tu visiti la terra e la irrighi,

tu l’arricchisci grandemente.

I ruscelli di Dio sono pieni d’acqua;

tu prepari agli uomini il grano, quando prepari così la terra;

10 tu irrighi abbondantemente i suoi solchi,

ne pareggi le zolle,

l’ammorbidisci con le piogge e ne benedici i germogli.

11 Tu coroni l’annata dei tuoi beni,

e dove passa il tuo carro stilla il grasso.

12 Esso stilla sui pascoli del deserto

e i colli sono cinti di gioia.

13 I pascoli si rivestono di greggi e le valli si coprono di frumento;

prorompono con grida di allegrezza e cantano.