1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe! 2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer! 3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder, 4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie, 5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land. 6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen, 9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning. 10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier. 11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

1 Venite, cantiamo con gioia all’Eterno,

mandiamo grida di gioia alla rocca della nostra salvezza!

2 Presentiamoci a lui con lodi,

celebriamolo con salmi!

3 Poiché l’Eterno è un Dio grande,

e un gran Re sopra tutti gli dèi.

4 Nelle sue mani stanno le profondità della terra,

e le altezze dei monti sono sue.

5 Suo è il mare perché egli l’ha fatto,

e le sue mani hanno formato la terra asciutta.

6 Venite, adoriamo e inchiniamoci,

inginocchiamoci davanti all’Eterno che ci ha fatti!

7 Poiché egli è il nostro Dio,

e noi siamo il popolo che egli pasce,

e il gregge che la sua mano conduce.

8 Oggi, se udite la sua voce,

non indurite il vostro cuore come a Meriba,

come nel giorno di Massa nel deserto,

9 quando i vostri padri mi tentarono,

mi misero alla prova sebbene avessero visto le mie opere.

10 Quarant’anni ebbi in disgusto quella generazione,

e dissi: "È un popolo sviato di cuore;

essi non conoscono le mie vie".

11 Perciò giurai nell’ira mia:

"Non entreranno nel mio riposo!".