1 En sang, en salme; av Korahs barn. Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg. Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg. 2 Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, {Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell} den store konges stad. 3 Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern. 4 For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen. 5 De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast. 6 Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne. 7 Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.
8 Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.
9 Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel. 10 Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet. 11 Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld. 12 Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn! 13 Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt. 14 For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.
1 Canto. Salmo dei figli di Core.
Grande è l’Eterno e degno di lode
nella città del nostro Dio, sul suo monte santo.
2 Bello si erge, gioia di tutta la terra,
il monte di Sion, dalle parti del settentrione,
bella è la città del gran re.
3 Nei suoi palazzi Dio si è fatto conoscere
come una fortezza inespugnabile.
4 Quando i re si erano radunati,
e avanzavano insieme,
5 appena la videro, rimasero attoniti,
furono smarriti e si misero in fuga.
6 Là li colse un tremore,
e doglie come di donna che partorisce.
7 Con il vento orientale
tu spezzi le navi di Tarsis.
8 Quel che avevamo udito l’abbiamo visto
nella città dell’Eterno degli eserciti,
nella città del nostro Dio.
Dio la renderà stabile per sempre. [Pausa]
9 Dentro il tuo tempio, o Dio,
noi ricordiamo la tua bontà.
10 O Dio, qual è il tuo nome,
tale è la tua lode fino alle estremità della terra;
la tua destra è piena di giustizia.
11 Si rallegri il monte di Sion,
festeggino le figlie di Giuda per i tuoi giudizi!
12 Fate il giro di Sion, marciatele attorno,
contatene le torri,
13 osservatene i bastioni,
considerate i suoi palazzi,
perché possiate parlarne alla futura generazione.
14 Poiché questo Dio è il nostro Dio in eterno:
egli sarà la nostra guida fino alla morte.