1 For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, 2 da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats {Josafat betyr: Gud dømmer} dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land; 3 om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op. 4 Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode, 5 I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer, 6 og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land. 7 Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode. 8 Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt.

9 Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!

10 Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt! 11 Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter stige ned! 12 Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. 13 Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor! 14 Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal. 15 Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse. 16 Og Herren skal brøle {som en løve} fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. 17 Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der.

18 Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal.

19 Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land. 20 Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt. 21 Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.

1 "Poiché ecco, in quei giorni, in quel tempo, quando ricondurrò dall’esilio quelli di Giuda e di Gerusalemme, 2 io radunerò tutte le nazioni e le farò scendere nella valle di Giosafat. Là chiamerò in giudizio a proposito del mio popolo Israele, la mia eredità, che esse hanno disperso fra le nazioni, e del mio paese che hanno spartito fra loro. 3 Hanno tirato a sorte il mio popolo; hanno dato un ragazzo in cambio di una prostituta, hanno venduto una ragazza per del vino, e si sono messi a bere.

4 Anche voi, Tiro e Sidone, e voi tutte regioni della Filistia, cosa pretendete da me? Volete darmi una retribuzione, o volete fare del male contro di me? Subito, in un attimo, io farò ricadere la vostra retribuzione sul vostro capo, 5 poiché avete preso il mio argento e il mio oro, e avete portato nei vostri templi il meglio delle mie cose preziose, 6 e avete venduto ai figli di Iavan i figli di Giuda e i figli di Gerusalemme, per allontanarli dai loro confini. 7 Ecco, io li farò muovere dal luogo dove voi li avete venduti e farò ricadere la vostra retribuzione sul vostro capo; 8 venderò i vostri figli e le vostre figlie ai figli di Giuda, che li venderanno ai Sabei, nazione lontana"; poiché l’Eterno ha parlato.

9 Proclamate questo fra le nazioni! Preparate la guerra! Risvegliate i prodi! Si accostino, salgano tutti gli uomini di guerra! 10 Fabbricate spade con i vostri vomeri e lance con le vostre roncole! Dica il debole: "Sono forte!". 11 Affrettatevi, venite, nazioni circostanti, e radunatevi! Là, o Eterno, fa’ scendere i tuoi prodi! 12 "Le nazioni si muovano e salgano alla valle di Giosafat! Poiché là io mi metterò seduto a giudicare le nazioni circostanti. 13 Mettete mano alla falce, poiché la messe è matura! Venite, pigiate, poiché il torchio è pieno, i tini traboccano; poiché grande è la loro malvagità".

14 Moltitudini! moltitudini nella valle del Giudizio! Poiché il giorno dell’Eterno è vicino, nella valle del Giudizio. 15 Il sole e la luna si oscurano e le stelle perdono il loro splendore. 16 L’Eterno ruggirà da Sion, farà sentire la sua voce da Gerusalemme, e i cieli e la terra saranno scossi; ma l’Eterno sarà un rifugio per il suo popolo, una fortezza per i figli d’Israele. 17 "Voi saprete che io sono l’Eterno, il vostro Dio, che abita in Sion, il mio monte santo; Gerusalemme sarà santa e gli stranieri non vi passeranno più.

18 In quel giorno avverrà che i monti stilleranno mosto, il latte scorrerà dai colli e l’acqua fluirà da tutti i ruscelli di Giuda; dalla casa dell’Eterno sgorgherà una fonte che irrigherà la valle di Sittim. 19 L’Egitto diventerà una desolazione, Edom diventerà un deserto disabitato a causa della violenza fatta ai figli di Giuda e del sangue innocente sparso sulla loro terra. 20 Ma Giuda esisterà per sempre, e Gerusalemme di generazione in generazione. 21 Io vendicherò il loro sangue, non lo lascerò impunito; l’Eterno dimorerà in Sion".