1 Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt. 2 De attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd. 3 Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som I ikke skal kunne ryste av eders hals, og I skal ikke kunne gå med høireist hode; for det blir en ond tid. 4 På den dag skal folk istemme en spottevise over eder og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt; mitt folks arvelodd skifter han ut til andre, se, hvorledes han tar den fra mig! Til frafalne {de. hedninger.} deler han ut våre jorder.

5 Derfor skal du ingen ha som drar målesnor over nogen jordlodd {tilmåler dig en jordlodd.} i Herrens menighet.

6 Prek ikke! Så preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord. {de sanne profeter, sier de mektige undertrykkere, må ikke preke om ulykke; deres tale er bare en endeløs rekke av skjellsord}

7 Hvilket ord, du Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det således han pleier å gå frem? Er ikke mine ord gode mot den som vandrer ærlig?

8 Men for lenge siden har mitt folk reist sig som min fiende; I drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnede(-)så de bare har kjortelen igjen. 9 Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem. 10 Stå op og dra bort! For her er ikke eders hvilested, for eders urenhets skyld, som volder fordervelse, svær fordervelse. 11 Om nogen kom med munnsvær og svik og løi og sa: Jeg vil preke for dig om vin og om sterk drikk(-)han skulde være en predikant for dette folk.

12 Jeg vil samle dig, Jakob, samle eder så mange som I er; sanke sammen vil jeg det som er igjen av Israel, jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker.

13 Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem.

1 Guai a quelli che meditano l’iniquità e tramano il male sui loro letti, per compierlo allo spuntare del giorno, quando hanno il potere nelle loro mani! 2 Desiderano dei campi e li estorcono; delle case e se le prendono; così opprimono l’uomo e la sua casa, l’individuo e la sua proprietà. 3 Perciò così parla l’Eterno: "Ecco, io medito contro questa razza un male a cui non potrete sottrarre il collo; non camminerete più a testa alta, perché saranno tempi cattivi. 4 In quel giorno si comporrà un proverbio su di voi, si canterà un lamento e si dirà: ‘È finita! Noi siamo interamente rovinati! Egli passa ad altri l’eredità del mio popolo! Vedete come egli me la toglie! I nostri campi li distribuisce agli infedeli!’". 5 Perciò tu non avrai più nessuno che misuri con la cordicella per tirare a sorte nell’assemblea dell’Eterno.

6 "Non profetizzate!", essi vanno ripetendo. "Anche se non si profetizzino queste cose, non si eviterà l’infamia". 7 O tu, che porti il nome di casa di Giacobbe, l’Eterno è forse pronto all’ira? È questo il suo modo di agire? "Le mie parole non sono forse favorevoli a chi cammina rettamente? 8 Ma da qualche tempo il mio popolo insorge come un nemico; voi strappate via il mantello dalla veste di quelli che passano tranquilli, che tornano dalla guerra. 9 Voi scacciate le donne del mio popolo dalle case che sono la loro gioia; voi togliete per sempre la mia gloria ai loro figli. 10 Alzatevi, andatevene! perché questo non è luogo di riposo; a causa della sua impurità, provoca distruzione, una distruzione orrenda. 11 Se uno che corre dietro al vento e spaccia menzogne dicesse: ‘Io predirò per te vino e bevande forti!’, sarebbe un profeta per questo popolo.

12 Io ti radunerò, o Giacobbe, ti radunerò tutto quanto! Certo io raccoglierò il residuo d’Israele; io li farò venire assieme come pecore in un ovile, come un gregge in mezzo al pascolo; il luogo sarà affollato di uomini. 13 Chi farà la breccia salirà davanti a loro; essi faranno la breccia, passeranno per la porta e usciranno per essa; il loro re marcerà davanti a loro e l’Eterno sarà alla loro testa".