1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie, 2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte: 3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie, 4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer, 5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige! 6 Se, vi hørte om den {de. paktens ark.} i Efrata, vi fant den i skogsbygden. {Kirjat-Jearim} 7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel. 8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark! 9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd! 10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone. 13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig: 14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det. 15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød, 16 og dets prester vil jeg klæ med fryd. 17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede. 18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
1 Canto dei pellegrinaggi.
Ricordati, o Eterno, di Davide,
di tutte le sue fatiche:
2 come egli giurò all’Eterno
e fece voto al Potente di Giacobbe, dicendo:
3 "Certo, non entrerò nella tenda della mia casa,
né salirò sul letto dove mi corico,
4 non darò sonno ai miei occhi,
né riposo alle mie palpebre,
5 finché abbia trovato un luogo per l’Eterno,
una dimora per il Potente di Giacobbe".
6 Ecco abbiamo udito che l’arca era in Efrata;
l’abbiamo trovata nei campi di Iaar.
7 Andiamo nella dimora dell’Eterno,
adoriamo davanti allo sgabello dei suoi piedi!
8 Alzati, o Eterno, vieni al luogo del tuo riposo,
tu e l’arca della tua forza.
9 I tuoi sacerdoti siano rivestiti di giustizia,
e gioiscano i tuoi fedeli.
10 Per amore di Davide tuo servitore,
non respingere il volto del tuo unto.
11 L’Eterno ha fatto a Davide questo giuramento di verità,
e non lo revocherà:
"Io metterò sul tuo trono un frutto delle tue viscere.
12 Se i tuoi figli osserveranno il mio patto
e la testimonianza che insegnerò loro,
anche i loro figli staranno seduti
sul tuo trono per sempre".
13 Poiché l’Eterno ha scelto Sion,
l’ha desiderata per sua dimora.
14 "Questo è il mio luogo di riposo in eterno;
qui abiterò, perché l’ho desiderata.
15 Io benedirò largamente i suoi viveri,
sazierò di pane i suoi poveri.
16 Vestirò di salvezza i suoi sacerdoti
e i suoi fedeli esulteranno di gran gioia.
17 Qui farò crescere la potenza di Davide,
e qui terrò accesa una lampada al mio unto.
18 Coprirò di vergogna i suoi nemici,
ma su di lui fiorirà la sua corona".