1 I kong Darius’annet år, i den sjette måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholder over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og det lød så: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folk sier: Det er ennu ikke tid til å komme, tid til å bygge Herrens hus. 3 Så kom da Herrens ord ved profeten Haggai: 4 Er det tid for eder til å bo i eders bordklædde hus, mens dette hus ligger øde? 5 Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, så: Legg merke til hvorledes det går eder! 6 I sår meget, men høster lite i hus; I eter, men blir ikke mette; I drikker, men blir ikke utørste; I klær eder, men ingen blir varm, og den som tjener for lønn, får sin lønn i en hullet pung. 7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvorledes det går eder!

8 Gå op i fjellene og hent tømmer og bygg huset! Så vil jeg ha velbehag i det og herliggjøre mig, sier Herren. 9 I venter meget, og se, det blir til lite, og når I bærer det i hus, så blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens I har det travelt hver med sitt hus. 10 Derfor har himmelen lukket sig over eder, så den ikke gir dugg, og jorden har holdt sin grøde tilbake. 11 Og jeg har kalt tørke hit over landet og fjellene, over kornet og mosten og oljen og alt det som jorden bærer, og over folk og fe og over alt eders henders arbeid.

12 Og Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og alle som var igjen av folket, hørte på Herrens, sin Guds røst og på profeten Haggais ord, fordi Herren deres Gud hadde sendt ham, og folket fryktet for Herren.

13 Da sa Haggai, Herrens sendebud, i Herrens ærend til folket: Jeg er med eder, sier Herren. 14 Og Herren vakte slik iver hos Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og hos Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og hos hele det folk som var blitt igjen, at de kom og arbeidet på Herrens, sin Guds, hærskarenes Guds hus; 15 det var på den fire og tyvende dag i måneden, i den sjette måned i kong Darius’annet år.

1 Il secondo anno del re Dario, il sesto mese, il primo giorno del mese, la parola dell’Eterno fu rivolta, per mezzo del profeta Aggeo, a Zorobabele, figlio di Sealtiel, governatore di Giuda, e a Giosuè, figlio di Iosadac, sommo sacerdote, in questi termini: 2 "Così parla l’Eterno degli eserciti: ‘Questo popolo dice: Non è ancora venuto il tempo in cui la casa dell’Eterno deve essere ricostruita’". 3 Perciò la parola dell’Eterno fu rivolta loro per mezzo del profeta Aggeo, in questi termini: 4 "Vi sembra questo il tempo di abitare le vostre case ben rivestite di legno, mentre questo tempio giace in rovina?". 5 Ora così parla l’Eterno degli eserciti: "Riflettete bene sul vostro comportamento! 6 Voi avete seminato molto e avete raccolto poco; voi mangiate, ma senza saziarvi; bevete, ma senza soddisfare la vostra sete; vi vestite, ma non c’è chi si riscaldi; chi guadagna un salario mette il suo salario in una borsa bucata". 7 Così parla l’Eterno degli eserciti: "Riflettete bene sul vostro comportamento! 8 Salite nella regione montuosa, portate del legname e ricostruite la casa; io me ne compiacerò e sarò glorificato", dice l’Eterno. 9 "Voi vi aspettavate molto, ed ecco c’è poco; e quando lo avete portato in casa, io ci ho soffiato sopra. Perché?", dice l’Eterno degli eserciti. "A motivo della mia casa che giace in rovina, mentre ognuno di voi si dà premura per la propria casa. 10 Perciò il cielo sopra di voi è rimasto chiuso, non c’è stata rugiada, e la terra ha trattenuto il suo prodotto. 11 Io ho chiamato la siccità sul paese, sui monti, sul grano, sul vino, sull’olio, su tutto ciò che produce il suolo, sugli uomini, sul bestiame, e su tutto il lavoro delle mani". 12 Allora Zorobabele, figlio di Sealtiel, e Giosuè, figlio di Iosadac, il sommo sacerdote, e tutto il resto del popolo, diedero ascolto alla voce dell’Eterno, del loro Dio, e alle parole del profeta Aggeo, secondo il messaggio che l’Eterno, il loro Dio, gli aveva affidato; il popolo temette l’Eterno. 13 Aggeo, messaggero dell’Eterno, disse al popolo, secondo la missione ricevuta dall’Eterno: "‘Io sono con voi’, dice l’Eterno". 14 L’Eterno destò lo spirito di Zorobabele, figlio di Sealtiel, governatore di Giuda, e lo spirito di Giosuè, figlio di Iosadac, sommo sacerdote, e lo spirito di tutto il resto del popolo; essi vennero e misero mano all’opera nella casa dell’Eterno degli eserciti, il loro Dio, 15 il ventiquattresimo giorno del mese, il sesto mese, il secondo anno del re Dario.