1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet! 2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger. 3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker. 4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale. 5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile. 6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød. 7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger. 8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd. 9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd. 10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer. 11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer. 12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret. 13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren. 14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek. 15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg. 16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det. 19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt. 20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid? 21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid! 22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

1 Ricordati, Eterno, di quello che ci è avvenuto! Guarda e vedi il nostro obbrobrio! 2 La nostra eredità è passata a degli stranieri, le nostre case agli estranei.

3 Noi siamo diventati orfani, senza padre, le nostre madri sono come vedove. 4 Noi beviamo la nostra acqua a pagamento, la nostra legna noi la compriamo. 5 Con il giogo sul collo noi siamo inseguiti; siamo spossati, non abbiamo riposo. 6 Abbiamo teso la mano verso l’Egitto e verso l’Assiria, per saziarci di pane. 7 I nostri padri hanno peccato, e non sono più; noi portiamo la pena delle loro iniquità. 8 Degli schiavi dominano su noi, e non c’è chi ci liberi dalle loro mani. 9 Noi raccogliamo il nostro pane a rischio della nostra vita, affrontando la spada del deserto. 10 La nostra pelle brucia come un forno per l’arsura della fame.

11 Essi hanno disonorato le donne in Sion, le vergini nelle città di Giuda. 12 I capi sono stati impiccati dalle loro mani, la persona dei vecchi non è stata rispettata. 13 I giovani hanno portato le macine, i ragazzini hanno vacillato sotto il carico della legna. 14 I vecchi hanno abbandonato la porta, i giovani la musica dei loro strumenti. 15 La gioia dei nostri cuori è scomparsa, le nostre danze sono cambiate in lutto. 16 La corona ci è caduta dal capo; guai a noi, poiché abbiamo peccato! 17 Per questo langue il nostro cuore, per questo si oscurano i nostri occhi: 18 perché il monte di Sion è desolato e vi passeggiano le volpi. 19 Ma tu, o Eterno, regni per sempre; il tuo trono sussiste di generazione in generazione. 20 Perché dovresti dimenticarci per sempre e abbandonarci per lungo tempo? 21 Facci tornare a te, o Eterno, e noi torneremo! Ridonaci dei giorni come quelli di un tempo! 22 Ci hai forse rigettati davvero? Sei tu adirato fortemente contro di noi?