1 Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell, de fornemme blandt det ypperste av folkene, dem som Israels hus pleier å vende sig til! 2 Dra over til Kalne og se, og gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn eders land? 3 I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder, {I vil intet høre om straffens dag, og allikevel lar I vold og urett råde blandt eder} 4 I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset, 5 som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David, 6 som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade. 7 Derfor skal de nu vandre ut av landet fremst blandt dem som føres bort, og med skrålet av dem som dovner sig, skal det være slutt.

8 Herren, Israels Gud, har svoret ved sig selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser, og jeg vil overgi byen og alt det som er i den.

9 Og om det er ti menn tilbake i ett hus, da skal de dø. 10 Og en manns nærmeste frende, som skal brenne ham, {fordi mengden av de døde gjør det umulig å begrave dem} skal ta ham og bære benene ut av huset, og han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennu nogen hos dig? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes! 11 For se, Herren byder, og de slår det store hus så det synker i grus, og det lille hus så det revner. 12 Springer vel hestene opefter fjellet, eller pløies det der med okser? siden I har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukter til malurt.

13 I som gleder eder over det som intet er, og som sier: Er det ikke ved vår egen styrke vi har vunnet oss velde? 14 For se, jeg opvekker et folk mot eder, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke eder fra der hvor veien går til Hamat, og like til bekken i ødemarken.

1 Guai a quelli che vivono tranquilli a Sion e fiduciosi sul monte di Samaria! Ai notabili della prima fra le nazioni, dietro ai quali va la casa d’Israele! 2 Passate a Calne e guardate, e di là andate fino a Camat la grande, poi scendete a Gat dei Filistei: quelle città stanno forse meglio di questi regni? o il loro territorio è forse più vasto del vostro? 3 Voi volete allontanare il giorno malvagio e fate avvicinare il regno della violenza. 4 Si stendono su letti di avorio, si sdraiano sui loro divani, mangiano gli agnelli del gregge e i vitelli presi dalla stalla. 5 Cantano al suono della cetra, si inventano strumenti musicali come Davide; 6 bevono il vino in larghe coppe e si ungono con gli oli più pregiati, ma non si addolorano per la rovina di Giuseppe. 7 Perciò se ne andranno in esilio alla testa dei deportati e cesseranno i clamori di questi banchettanti.

8 Il Signore, l’Eterno lo ha giurato per sé stesso, dice l’Eterno, l’Iddio degli eserciti: "Io detesto la magnificenza di Giacobbe, odio i suoi palazzi, e darò in mano al nemico la città con tutto ciò che contiene". 9 Avverrà che, se restano dieci uomini in una casa, moriranno. 10 Un parente verrà con colui che brucia i corpi a prendere il morto e a portarne via di casa le ossa; e dirà a colui che è in fondo alla casa: "Ci sono altri con te?". L’altro risponderà: "No". E il primo dirà: "Zitto! Non è il momento di nominare il nome dell’Eterno".

11 Poiché, ecco, l’Eterno comanda, fa cadere a pezzi la casa grande e riduce la piccola in frantumi.

12 Corrono forse i cavalli sulle rocce? Si ara forse su di esse con i buoi? Eppure voi cambiate il diritto in veleno e il frutto della giustizia in assenzio. 13 Voi, che vi rallegrate di cose da nulla; voi, che dite: "Non è forse con la nostra forza che abbiamo acquistato potenza?". 14 Poiché, ecco, o casa d’Israele, dice l’Eterno, l’Iddio degli eserciti: "Io faccio sorgere contro di voi una nazione, che vi opprimerà dall’ingresso di Camat fino al torrente dell’Arabà".