1 Da tok Sofar fra Na’ma til orde og sa: 2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett? 3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut? 4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine? 5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig 6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?

8 Himmelhøi er den, {de. Guds visdom} hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? 9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet. 10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham? 11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den, 12 og selv en uvettig mann får forstand, {når Gud således går i rette med ham} og et ungt villesel blir født til menneske.

13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham(-)

14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt(-) 15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte; 16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu. 17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen. 18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro. 19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest. 20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.

1 Allora Zofar di Naama rispose e disse:

2 "Questa abbondanza di parole rimarrà forse senza risposta? Basterà essere loquace per avere ragione? 3 Varranno le tue chiacchiere a fare tacere la gente? Farai il sarcastico, senza che nessuno ti svergogni? 4 Tu dici a Dio: ‘Ciò che sostengo è giusto, e io sono puro in tua presenza’. 5 Ma, se Iddio volesse parlare e aprire la bocca per risponderti 6 e rivelarti i segreti della sua sapienza - poiché la sua intelligenza è infinita - vedresti allora come Iddio dimentichi parte della tua colpa. 7 Puoi tu misurare le profondità di Dio? arrivare a conoscere appieno l’Onnipotente? 8 Si tratta di cose più alte del cielo; tu che faresti? di cose più profonde del soggiorno dei morti; come le conosceresti? 9 La loro misura è più lunga della terra, più larga del mare. 10 Se Dio passa, se incarcera, se chiama in giudizio, chi si opporrà? 11 Poiché egli conosce gli uomini perversi, scopre senza sforzo l’iniquità. 12 Ma l’insensato diventerà saggio quando un puledro di onagro diventerà uomo. 13 Tu, però, se disponi bene il cuore, e stendi le mani verso Dio, 14 se allontani il male che è nelle tue mani, e non fai abitare l’iniquità nelle tue tende, 15 allora alzerai la fronte senza macchia, sarai incrollabile, e non avrai paura di nulla; 16 dimenticherai i tuoi affanni; te ne ricorderai come di acqua passata; 17 la tua vita sorgerà più splendente del giorno pieno, l’oscurità sarà come la luce del mattino. 18 Sarai fiducioso perché avrai speranza; ti guarderai bene intorno e ti coricherai sicuro. 19 Ti metterai a giacere e nessuno ti spaventerà; e molti cercheranno il tuo favore. 20 Ma gli occhi degli empi verranno meno; non ci sarà più rifugio per loro, e non avranno altra speranza che di esalare l’ultimo respiro".