1 Og Elihu tok atter til orde og sa: 2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige! 3 ¥ret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat. 4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt! 5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig; 6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig. 7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann 8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn? 9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd. 12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten. 13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham? 14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen, 15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige? 18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige? 19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk. 20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd. 21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt; 22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig; 23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom. 24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted. 25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne. 26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det; 27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier, 28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop. 29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således, 30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere? 33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. {nemlig for hans gjengjeldelse} Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. 34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig: 35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige. 36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis! 37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene {de. han håner} og bruker mange ord om Gud.

1 Eliù riprese a parlare e disse:

2 "Voi saggi, ascoltate le mie parole! Voi che siete intelligenti, prestatemi orecchio! 3 Poiché l’orecchio giudica i discorsi, come il palato assapora le vivande. 4 Scegliamo quello che è giusto, riconosciamo fra noi quello che è buono. 5 Giobbe ha detto: ‘Sono giusto, ma Dio mi nega giustizia; 6 ho ragione e passo da bugiardo; la mia ferita è incurabile, e sono senza peccato’. 7 Dov’è l’uomo che, come Giobbe, beva gli insulti cattivi come l’acqua, 8 cammini in compagnia dei malfattori, e vada assieme agli scellerati? 9 Infatti ha detto: ‘Non giova nulla all’uomo avere il suo diletto in Dio’. 10 Ascoltatemi dunque, o uomini di senno! Lungi da Dio il male, lungi dall’Onnipotente l’iniquità! 11 Poiché egli rende all’uomo secondo le sue opere, e fa trovare a ognuno il salario del suo comportamento. 12 No, di certo Iddio non commette ingiustizie! l’Onnipotente non perverte il diritto. 13 Chi gli ha dato il governo della terra? Chi ha affidato l’universo alla sua cura? 14 Se egli non si curasse che di sé stesso, se ritirasse a sé il suo Spirito e il suo soffio, 15 ogni carne perirebbe all’improvviso, e l’uomo ritornerebbe in polvere. 16 Se tu sei intelligente, ascolta questo, porgi orecchio alla voce delle mie parole. 17 Uno che odiasse la giustizia potrebbe governare? Osi tu condannare il Giusto, il Potente, 18 che chiama i re ‘uomini da nulla’ e i prìncipi ‘scellerati’, 19 che non porta rispetto all’apparenza dei grandi, che non considera il ricco più del povero, perché sono tutti opera delle sue mani? 20 In un attimo essi muoiono; nel cuore della notte la gente del popolo è scossa e scompare, i potenti sono portati via, senza mano d’uomo. 21 Perché Iddio tiene gli occhi aperti sulle vie dei mortali, e vede tutti i loro passi. 22 Non ci sono tenebre, non c’è ombra di morte, dove possa nascondersi chi opera ingiustamente. 23 Dio non ha bisogno di osservare a lungo un uomo per portarlo davanti a lui in giudizio. 24 Egli fiacca i potenti, senza inchiesta, e ne stabilisce altri al loro posto; 25 poiché egli conosce le loro azioni; li abbatte nella notte, e sono fiaccati; 26 li colpisce come dei malvagi, in presenza di tutti, 27 perché si sono sviati da lui e non hanno posto mente a nessuna delle sue vie; 28 hanno fatto salire a lui il gemito del povero, ed egli ha dato ascolto al gemito degli infelici. 29 Quando Iddio dà riposo chi lo condannerà? Chi potrà contemplarlo quando nasconde il suo volto a una nazione oppure a un individuo, 30 per impedire all’empio di regnare, per allontanare dal popolo le insidie? 31 Quell’empio ha forse detto a Dio: ‘Io porto la mia pena, non farò più il male, 32 mostrami tu quello che non so vedere; se ho agito perversamente, non lo farò più’? 33 Dovrà forse Iddio rendere la giustizia a modo tuo, che tu lo critichi? Ti dirà forse: ‘Scegli tu, non io, quello che sai, dillo’? 34 La gente assennata e ogni uomo saggio che mi ascolta, mi diranno: 35 ‘Giobbe parla senza giudizio, le sue parole sono prive di senno’. 36 Ebbene, sia Giobbe provato sino alla fine! poiché le sue risposte sono quelle degli iniqui, 37 poiché al suo peccato aggiunge la ribellione, batte le mani in mezzo a noi e moltiplica le sue parole contro Dio".