1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig? 2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige. 3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig. 4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem. 5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været. 8 Men jeg vilde {om jeg var i ditt sted.} vende mig til Gud og overlate min sak til ham, 9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall, 10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene, 11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse, 12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer, 13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet; 14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten. 15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd, 16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger. 19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig. 20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold. 21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer. 22 ¥deleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte; 23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig. 24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne. 25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter. 26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid. 27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!

1 Chiama pure! C’è forse chi ti risponda? E a quale dei santi vorrai rivolgerti? 2 No, l’ira non uccide che l’insensato e l’irritazione non fa morire che lo stolto. 3 Io ho visto l’insensato prendere radice, ma ben presto ho dovuto maledire la sua casa. 4 I suoi figli vanno privi di soccorso, sono oppressi alla porta, e non c’è chi li difenda. 5 L’affamato gli divora il raccolto, glielo ruba perfino tra le spine; e l’assetato gli divora i beni. 6 Poiché la sventura non spunta dalla terra né il dolore germoglia dal suolo; 7 ma l’uomo nasce per soffrire, come la scintilla per volare in alto. 8 Io però vorrei cercare Dio e a Dio vorrei esporre la mia causa: 9 a lui, che fa cose grandi, imperscrutabili, meraviglie senza numero; 10 che sparge la pioggia sopra la terra e manda l’acqua sui campi; 11 che innalza quelli che erano abbassati e pone gli afflitti in salvo in luogo elevato; 12 che sventa i disegni degli astuti in modo che le loro mani non riescano a eseguirli: 13 che prende gli abili nella loro astuzia, in modo che il consiglio degli scaltri vada in rovina. 14 Di giorno essi incorrono nelle tenebre, a mezzogiorno brancolano come di notte; 15 ma Iddio salva l’oppresso dalla spada della loro bocca, e il povero dalla mano del potente. 16 Così per il misero c’è speranza, mentre l’iniquità ha la bocca chiusa. 17 Beato l’uomo che Dio corregge! Tu non disprezzare la correzione dell’Onnipotente; 18 poiché egli fa la piaga, poi la fascia; egli ferisce, ma le sue mani guariscono. 19 In sei sciagure egli sarà il tuo liberatore e in sette il male non ti toccherà. 20 In tempo di carestia ti scamperà dalla morte, in tempo di guerra dai colpi della spada. 21 Sarai sottratto al flagello della lingua, non temerai quando verrà il disastro. 22 In mezzo al disastro e alla fame riderai, non temerai le belve della terra; 23 perché avrai per alleate le pietre del suolo, e gli animali dei campi saranno con te in pace. 24 Saprai al sicuro la tua tenda e, visitando i tuoi pascoli, vedrai che non ti manca nulla. 25 Saprai che la tua progenie moltiplica, che i tuoi rampolli crescono come l’erba dei campi. 26 Scenderai maturo nella tomba, come i covoni di grano che si ammucchiano a suo tempo. 27 Ecco ciò che abbiamo trovato, riflettendo. Così è. Tu ascolta, e fanne profitto".