1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme! Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme! 2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig. 3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld. 4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge. 5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld. 6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær. 7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød. 8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen. 9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig. 10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig. 11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn. 14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn. 15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud! 16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig. 17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig. 18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd. 19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak. 20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode. 21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig! 22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

1 Salmo di Davide. Per far ricordare.

O Eterno, non mi correggere nella tua ira,

non punirmi nel tuo furore!

2 Poiché le tue frecce mi hanno trafitto

e la tua mano mi è venuta addosso.

3 Non c’è nulla d’intatto nella mia carne a causa della tua ira;

non c’è requie per le mie ossa a motivo del mio peccato.

4 Poiché le mie iniquità sorpassano il mio capo;

sono come un grave carico, troppo pesante per me.

5 Le mie piaghe sono fetide e purulenti

per la mia follia.

6 Sono curvo e abbattuto,

vado in giro triste tutto il giorno.

7 Poiché i miei fianchi sono pieni d’infiammazione,

e non c’è nulla d’intatto nella mia carne.

8 Sono tutto fiacco e rotto;

ruggisco per il fremito del mio cuore.

9 Signore, ogni mio desiderio è al tuo cospetto,

e i miei sospiri non ti sono nascosti.

10 Il mio cuore palpita, la mia forza mi lascia;

anche la luce dei miei occhi m’è venuta meno.

11 I miei amici e i miei compagni stanno lontani dalla mia piaga,

i miei parenti si fermano a distanza.

12 Quelli che cercano la mia vita mi tendono dei lacci,

quelli che procurano il mio male proferiscono cose maligne

e tutto il giorno meditano inganni.

13 Ma io, come un sordo, non odo:

sono come un muto che non apre la bocca.

14 Sono come un uomo che non ascolta,

e nella cui bocca non c’è replica di sorta.

15 Perché io spero in te, o Eterno;

tu risponderai, o Signore, Dio mio!

16 Io ho detto: "Non si rallegrino di me;

e quando il mio piede vacilla,

non si innalzino superbi contro di me".

17 Perché io sto per cadere,

e il mio dolore è sempre davanti a me.

18 Io confesso le mie colpe,

e sono angosciato per il mio peccato.

19 Ma quelli che senza motivo mi sono nemici sono forti,

e quelli che a torto mi odiano si sono moltiplicati.

20 Anche quelli che mi rendono male per bene

sono miei avversari, perché seguo il bene.

21 O Eterno, non abbandonarmi;

Dio mio, non allontanarti da me;

22 affrettati in mio aiuto,

o Signore, mia salvezza!