1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring! Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring! 2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne, 3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig. 4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig. 5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig. 6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo. 7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela. 8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den. 11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv. 12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham; 13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning(-) 14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare. 15 ¥deleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst. 18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig. 19 Gud skal høre og svare {de. straffe.} dem(-)han troner jo fra fordums tid, sela(-)dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. 20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. 21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd. 22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes. 23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.

1 Per il Maestro del coro. Per strumenti a corda. Cantico di Davide.

Porgi orecchio alla mia preghiera, o Dio,

e non respingere la mia supplica.

2 Dammi ascolto e rispondimi;

mi lamento senza posa e gemo,

3 per la voce del nemico,

per l’oppressione dell’empio;

poiché mi riversano addosso iniquità

e mi perseguitano con furore.

4 Il mio cuore freme dentro di me

e spaventi mortali mi sono caduti addosso.

5 Paura e tremito mi hanno assalito,

e il terrore mi ha sopraffatto.

6 E ho detto: "Oh, avessi io delle ali come la colomba!

me ne volerei via e troverei riposo.

7 Ecco, fuggirei lontano e

andrei ad abitare nel deserto; [Pausa]

8 mi affretterei a ripararmi

dal vento impetuoso e dalla tempesta".

9 Annientali, Signore, confondi il loro linguaggio,

poiché io vedo violenza e risse nella città.

10 Giorno e notte si aggirano sulle sue mura;

dentro di essa ci sono iniquità e soprusi.

11 La malvagità è in mezzo a lei,

violenza e insidie non cessano nelle sue piazze.

12 Se mi avesse offeso un nemico,

l’avrei sopportato;

se un avversario avesse cercato di sopraffarmi,

mi sarei nascosto da lui;

13 ma sei stato tu, l’uomo che io stimavo come mio pari,

il mio compagno e il mio intimo amico.

14 Insieme eravamo in dolce compagnia,

insieme ce ne andavamo tra la folla alla casa di Dio.

15 Li sorprenda la morte!

Scendano vivi nel soggiorno dei morti!

Poiché nelle loro case e in cuor loro non v’è che malvagità.

16 Quanto a me: io invocherò Dio,

e l’Eterno mi salverà.

17 La sera, la mattina e sul mezzodì mi lamenterò e gemerò,

ed egli udrà la mia voce.

18 Egli darà pace all’anima mia,

liberandomi dai loro assalti,

perché sono in molti contro di me.

19 Dio ascolterà e li umilierà,

egli che siede sul trono da sempre; [Pausa]

poiché essi non vogliono cambiare,

e non temono Dio.

20 Il nemico ha steso la mano

contro quelli che erano in pace con lui,

ha violato il patto sancito.

21 La sua bocca è più untuosa del burro,

ma nel cuore ha la guerra;

le sue parole sono più soffici dell’olio,

ma sono spade sguainate.

22 Getta sull’Eterno il tuo peso, ed egli ti sosterrà;

egli non permetterà mai che il giusto sia smosso.

23 Ma tu, o Dio, farai scendere costoro nella tomba;

gli uomini sanguinari e fraudolenti

non arriveranno alla metà dei loro giorni;

ma io confiderò in te.