1 Til sangmesteren; efter "orgenrødens hind;"{sannsynligvis melodien} en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord. 2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie. 3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger. 4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem. 5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme. 6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt. 7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier: 8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham. 9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst. 10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig. 13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve. 14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv. 15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig. 16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst. 18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel. 19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig! 20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste {de. min sjel.} fra hunders vold! 21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn-du bønnhører mig!

22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt! 24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han. 25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham. 26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid! 27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn. 28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene. 29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live. 30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten. 31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

1 Per il Maestro del coro. Su "Cerva dell’aurora". Salmo di Davide.

Dio mio, Dio mio, perché mi hai abbandonato?

Perché te ne stai lontano, senza soccorrermi,

senza dare ascolto alle parole del mio gemito?

2 Dio mio, io grido di giorno, ma tu non rispondi;

di notte ancora, senza alcuna posa.

3 Eppure tu sei il Santo,

che siedi circondato dalle lodi d’Israele.

4 I nostri padri confidarono in te;

confidarono e tu li liberasti.

5 Gridarono a te, e furono salvati;

confidarono in te, e non furono delusi.

6 Ma io sono un verme e non un uomo;

l’infamia degli uomini e il disprezzato dal popolo.

7 Chiunque mi vede si fa beffe di me;

allunga il labbro, scuote il capo, dicendo:

8 "Egli si affida all’Eterno; lo liberi dunque;

lo salvi, poiché lo gradisce!".

9 Sì, tu mi hai tratto dal grembo materno;

mi hai fatto riposare fiducioso sul seno di mia madre.

10 A te fui affidato fin dalla mia nascita,

tu sei il mio Dio fin dal seno di mia madre.

11 Non t’allontanare da me, perché l’angoscia è vicina,

e non c’è nessuno che m’aiuti.

12 Grandi tori mi hanno circondato;

potenti tori di Basan mi hanno attorniato;

13 aprono la loro gola contro di me,

come un leone rapace e ruggente.

14 Io sono come acqua che si sparge,

e tutte le mie ossa si sconnettono;

il mio cuore è come la cera,

si strugge in mezzo alle mie viscere.

15 Il mio vigore si inaridisce come terra cotta,

e la lingua mi si attacca al palato;

tu mi hai posto nella polvere della morte.

16 Poiché cani mi hanno circondato;

una folla di malfattori mi ha attorniato;

mi hanno forato le mani e i piedi.

17 Posso contare tutte le mie ossa.

Essi mi guardano e mi osservano;

18 spartiscono fra loro le mie vesti

e tirano a sorte la mia tunica.

19 Tu dunque, o Eterno, non allontanarti,

tu che sei la mia forza, affrettati a soccorrermi.

20 Libera l’anima mia dalla spada,

l’unica mia, dalla zampa del cane;

21 salvami dalla gola del leone.

Tu mi risponderai liberandomi dalle corna dei bufali.

22 Io annuncerò il tuo nome ai miei fratelli,

ti loderò in mezzo all’assemblea.

23 O voi che temete l’Eterno, lodatelo!

Glorificatelo voi tutti, discendenti di Giacobbe,

e voi tutti, stirpe d’Israele, abbiate timore di lui!

24 Poiché non ha disprezzato né sdegnato l’afflizione del sofferente,

non gli ha nascosto il suo volto;

ma quando ha gridato a lui, egli l’ha esaudito.

25 Tu sei l’argomento della mia lode nella grande assemblea;

io adempirò i miei voti in presenza di quelli che ti temono.

26 Gli umili mangeranno e saranno saziati;

quelli che cercano l’Eterno lo loderanno;

il loro cuore vivrà in eterno.

27 Tutte le estremità della terra si ricorderanno dell’Eterno

e si convertiranno a lui;

e tutte le famiglie delle nazioni adoreranno alla tua presenza.

28 Poiché all’Eterno appartiene il regno,

ed egli signoreggia sulle nazioni.

29 Tutti i potenti della terra mangeranno e adoreranno;

tutti quelli che scendono nella polvere

e non possono mantenersi in vita s’inginocchieranno davanti a lui.

30 La discendenza lo servirà;

si parlerà del Signore alla generazione futura.

31 Essi verranno e proclameranno la sua giustizia,

e al popolo che nascerà diranno come egli ha operato.