1 En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn. 2 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet. 3 Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener: 4 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

5 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

6 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner, 7 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham? 8 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig. 9 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig. 10 Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. 11 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det(-)du har grunnfestet dem; 12 nord og syd(-)du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn. 13 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd. 14 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

15 Salig er det folk som kjenner til jubel; {nemlig over Herren, sin konge} Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.

16 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet. 17 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn. 18 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

19 Dengang talte du i et syn til dine fromme {Guds folk.} og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.

20 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje. 21 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke. 22 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham. 23 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham. 24 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies. 25 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene. 26 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe. 27 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden. 28 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham. 29 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager. 30 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud, 31 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger, 32 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager. 33 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte; 34 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber. 35 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve: 36 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn. 37 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

38 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

39 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet. 40 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus. 41 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer. 42 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender. 43 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden. 44 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet. 45 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela. 46 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild? 47 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn! 48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela. 49 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet? 50 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød, 51 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor! 52 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.

1 Cantico di Etan l’Ezraita.

Io canterò per sempre la bontà dell’Eterno;

la mia bocca annuncerà la tua fedeltà d’età in età.

2 Poiché ho detto: "La tua bontà sussiste in eterno;

nei cieli è fondata la tua fedeltà".

3 "Io", dice l’Eterno, "ho fatto un patto con il mio eletto;

ho fatto questo giuramento a Davide, mio servitore:

4 Io stabilirò la tua discendenza in eterno

ed edificherò il tuo trono per ogni età". [Pausa]

5 Anche i cieli celebrano le tue meraviglie, o Eterno,

e la tua fedeltà nell’assemblea dei santi.

6 Poiché chi, nei cieli, è paragonabile all’Eterno?

Chi è simile all’Eterno tra i figli di Dio?

7 Dio è temuto nell’assemblea dei santi,

e tremendo tra tutti quelli che lo circondano.

8 O Eterno, Dio degli eserciti,

chi è potente come te, o Eterno?

La tua fedeltà ti circonda da ogni parte.

9 Tu domi l’orgoglio del mare;

quando le sue onde si innalzano, tu le plachi.

10 Tu hai infranto l’Egitto, ferendolo a morte;

con braccio potente hai disperso i tuoi nemici.

11 I cieli sono tuoi, tua pure è la terra;

tu hai fondato il mondo e tutto ciò che è in esso.

12 Hai creato il settentrione e il meridione;

il Tabor e l’Ermon mandano grida di gioia al tuo nome.

13 Tu hai un braccio potente;

la tua mano è forte, alta è la tua destra.

14 Giustizia e diritto sono la base del tuo trono,

bontà e verità vanno davanti al tuo cospetto.

15 Beato il popolo che conosce il grido di gioia;

esso cammina, o Eterno, alla luce del tuo volto;

16 festeggia tutto il giorno nel tuo nome

ed esulterà nella tua giustizia.

17 Perché tu sei la gloria della loro forza;

e con il tuo favore accresci la nostra potenza.

18 Poiché il nostro scudo appartiene all’Eterno,

e il nostro re al Santo d’Israele.

19 Tu parlasti già in visione al tuo diletto, e dicesti: "Ho prestato aiuto a un prode,

ho innalzato un eletto fra il popolo.

20 Ho trovato Davide, mio servitore,

l’ho unto con l’olio mio santo;

21 la mia mano sarà salda nel sostenerlo,

e il mio braccio lo fortificherà.

22 Il nemico non lo sorprenderà,

e il perverso non l’opprimerà.

23 Annienterò davanti a lui i suoi nemici

e sconfiggerò quelli che l’odiano.

24 La mia fedeltà e la mia bontà saranno con lui,

e nel mio nome la sua potenza sarà esaltata.

25 Stenderò la sua mano sul mare

e la sua destra sui fiumi.

26 Egli m’invocherà, dicendo: ‘Tu sei il mio Padre,

il mio Dio, e la rocca della mia salvezza’.

27 Inoltre, lo costituirò mio primogenito,

il più eccelso dei re della terra.

28 Gli conserverò la mia grazia per sempre,

il mio patto con lui rimarrà stabile.

29 Renderò eterna la sua discendenza,

e il suo trono simile ai giorni dei cieli.

30 Se i suoi figli abbandonano la mia legge

e non camminano secondo i miei ordini,

31 se violano i miei statuti e non osservano i miei comandamenti,

32 io punirò il loro peccato con la verga

e la loro colpa con percosse;

33 ma non gli ritirerò la mia grazia

e non verrò meno alla mia fedeltà.

34 Io non violerò il mio patto

e non muterò la mia promessa.

35 Una cosa ho giurato per la mia santità,

e non mentirò a Davide:

36 La sua discendenza durerà in eterno

e il suo trono sarà davanti a me come il sole,

37 sarà stabile per sempre come la luna;

e il testimone che è nei cieli è fedele. [Pausa]

38 Eppure ti sei adirato contro il tuo unto,

l’hai respinto e disprezzato.

39 Tu hai rinnegato il patto stretto con il tuo servitore,

hai profanato la sua corona gettandola a terra.

40 Tu hai rotto i suoi ripari,

hai ridotto in rovine le sue fortezze.

41 Tutti i passanti l’hanno saccheggiato,

è diventato lo scherno dei vicini.

42 Tu hai esaltato la destra dei suoi avversari,

hai rallegrato tutti i suoi nemici.

43 Tu hai smussato il filo della sua spada

e non l’hai sostenuto nella battaglia.

44 Tu hai fatto cessare il suo splendore

e hai gettato a terra il suo trono.

45 Tu hai abbreviato i giorni della sua giovinezza,

l’hai coperto di vergogna. [Pausa]

46 Fino a quando, o Eterno, ti nasconderai continuamente,

e l’ira tua arderà come un fuoco?

47 Ricòrdati quanto è fugace la mia vita,

e per quale vanità tu hai creato tutti i figli degli uomini!

48 Qual è l’uomo che viva senza vedere la morte?

che scampi l’anima sua dal potere del soggiorno dei morti? [Pausa]

49 Signore, dov’è la tua antica bontà

che giurasti a Davide nella tua fedeltà?

50 Ricorda, Signore, l’oltraggio fatto ai tuoi servi;

ricòrdati che io porto in cuore quello di tutti i grandi popoli,

51 l’oltraggio di cui ti hanno ricoperto i tuoi nemici, o Eterno,

l’oltraggio che hanno gettato sui passi del tuo unto.

52 Benedetto sia l’Eterno per sempre. Amen! Amen!