1 Til sangmesteren; av David; til ihukommelse. Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig! Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig! 2 La dem som står mig efter livet, bli til skam og spott! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme! 3 La dem som sier: Ha, ha, vende tilbake for sin skjensels skyld! 4 La dem fryde og glede sig i dig, alle de som søker dig, og la dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Gud! 5 For jeg er elendig og fattig; Gud, skynd dig til mig! Du er min hjelp og min frelser; Herre, dryg ikke!

1 Per il Maestro del coro. Di Davide; per far ricordare.

Affrettati, o Dio, a liberarmi!

O Eterno, affrettati in mio aiuto!

2 Siano confusi e svergognati

quelli che cercano l’anima mia!

Voltino le spalle e siano coperti d’ignominia

quelli che vogliono il mio male!

3 Indietreggino, sotto il peso della loro infamia,

quelli che mi deridono.

4 Gioiscano e si rallegrino in te tutti quelli che ti cercano;

e quelli che amano la tua salvezza dicano sempre:

"Dio è grande!".

5 Quanto a me sono misero e bisognoso;

o Dio, affrettati a soccorrermi;

tu sei il mio aiuto e il mio liberatore,

o Eterno, non tardare!