1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov. 2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte 3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter! 6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom. 15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier. 16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme! 32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme. 47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker. 48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
83 For jeg er som en skinnsekk i røk; {de. jeg tørker bort} dine forskrifter glemmer jeg ikke.
84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig! 87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der. 91 Til å utføre dine dommer står de {himmelen og jorden.} der enn idag; for alle ting er dine tjenere.
92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd. 100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd. 120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
ALEF
1 Beati quelli che sono integri nelle loro vie,
che camminano secondo la legge dell’Eterno.
2 Beati quelli che osservano le sue testimonianze,
che lo cercano con tutto il cuore
3 e non compiono il male,
ma camminano nelle sue vie.
4 Tu hai stabilito i tuoi precetti
perché siano osservati con cura.
5 Siano le mie vie dirette
all’osservanza dei tuoi statuti!
6 Allora non sarò svergognato
quando considererò tutti i tuoi comandamenti.
7 Ti celebrerò con cuore retto
quando avrò imparato i tuoi giusti decreti.
8 Osserverò i tuoi statuti,
non abbandonarmi mai.
BET
9 Come renderà il giovane la sua via pura?
Con il badare a essa secondo la tua parola.
10 Io ti ho cercato con tutto il mio cuore;
non lasciarmi deviare dai tuoi comandamenti.
11 Io ho riposto la tua parola nel mio cuore
per non peccare contro di te.
12 Tu sei benedetto, o Eterno;
insegnami i tuoi statuti.
13 Ho raccontato con le mie labbra
tutti i giudizi della tua bocca.
14 Gioisco seguendo le tue testimonianze,
come se possedessi tutte le ricchezze.
15 Io mediterò sui tuoi precetti
e considererò i tuoi sentieri.
16 Mi diletterò nei tuoi statuti
e non dimenticherò la tua parola.
GHIMEL
17 Fa’ del bene al tuo servitore perché io viva
e osservi la tua parola.
18 Apri i miei occhi e contemplerò
le meraviglie della tua legge.
19 Io sono straniero sulla terra;
non nascondermi i tuoi comandamenti.
20 L’anima mia si consuma per il desiderio
dei tuoi giudizi in ogni tempo.
21 Tu ammonisci i superbi, i maledetti,
che si allontanano dai tuoi comandamenti.
22 Togli via da me l’insulto e il disprezzo
perché ho osservato le tue testimonianze.
23 Anche quando i potenti si siedono e parlano contro di me,
il tuo servitore medita i tuoi statuti.
24 Sì, le tue testimonianze sono il mio diletto;
esse sono i miei consiglieri.
DALET
25 L’anima mia è attaccata alla polvere;
vivificami secondo la tua parola.
26 Io ti ho narrato le mie vie e tu mi hai risposto;
insegnami i tuoi statuti.
27 Fammi comprendere la via dei tuoi precetti,
e io mediterò le tue meraviglie.
28 L’anima mia, dal dolore, si consuma in lacrime;
rafforzami secondo la tua parola.
29 Tieni lontana da me la via della menzogna
e, nella tua grazia, fammi comprendere la tua legge.
30 Io ho scelto la via della fedeltà,
mi sono posto i tuoi giudizi davanti agli occhi.
31 Sono legato alle tue testimonianze;
o Eterno, non permettere che io sia confuso.
32 Io correrò per la via dei tuoi comandamenti,
quando mi avrai allargato il cuore.
HE
33 Insegnami, o Eterno, la via dei tuoi statuti
e io la seguirò sino alla fine.
34 Dammi intelligenza e osserverò la tua legge;
la praticherò con tutto il cuore.
35 Conducimi per il sentiero dei tuoi comandamenti,
poiché io mi diletto in esso.
36 Inclina il mio cuore alle tue testimonianze
e non alla cupidigia.
37 Distogli gli occhi miei dal contemplare la vanità,
e vivificami nelle tue vie.
38 Mantieni la parola data al tuo servitore,
che inculca il tuo timore.
39 Allontana da me il disprezzo che mi avvilisce,
perché i tuoi giudizi sono buoni.
40 Ecco, io bramo i tuoi precetti,
vivificami nella tua giustizia.
VAV
41 Mi raggiunga la tua bontà, o Eterno,
e la tua salvezza, secondo la tua parola;
42 e avrò di che rispondere a chi mi offende,
perché confido nella tua parola.
43 Non mi togliere mai dalla bocca la parola della verità,
perché spero nei tuoi giudizi.
44 Io osserverò sempre la tua legge,
per l’eternità.
45 Camminerò nella libertà,
perché ho cercato i tuoi precetti.
46 Parlerò delle tue testimonianze davanti ai re
e non sarò svergognato.
47 Gioirò nei tuoi comandamenti,
perché li amo.
48 Alzerò le mie mani verso i tuoi comandamenti che amo
e mediterò i tuoi statuti.
ZAIN
49 Ricordati della parola detta al tuo servitore;
su di essa mi hai fatto sperare.
50 Questo è il mio conforto nell’afflizione,
che la tua parola mi vivifica.
51 I superbi mi coprono di scherno,
ma io non devio dalla tua legge.
52 Ricordo i tuoi giudizi antichi, o Eterno,
e mi consolo.
53 Un’ira ardente mi prende a causa degli empi
che abbandonano la tua legge.
54 I tuoi statuti sono i miei cantici,
nella casa del mio pellegrinaggio.
55 La notte io mi ricordo del tuo nome, o Eterno,
e osservo la tua legge.
56 Questo bene mi è toccato,
di osservare i tuoi precetti.
CHET
57 L’Eterno è la mia parte;
ho promesso di osservare le tue parole.
58 Ho cercato il tuo favore con tutto il cuore:
"Abbi pietà di me, secondo la tua parola".
59 Ho riflettuto sulle mie vie
e ho rivolto i miei passi verso le tue testimonianze.
60 Mi sono affrettato, non ho indugiato
a osservare i tuoi comandamenti.
61 I lacci degli empi mi hanno avviluppato,
ma io non ho dimenticato la tua legge.
62 A mezzanotte mi alzo per lodarti
a motivo dei tuoi giusti giudizi.
63 Io sono amico di tutti quelli che ti temono
e di quelli che osservano i tuoi precetti.
64 O Eterno, la terra è piena della tua bontà;
insegnami i tuoi statuti.
TET
65 Tu hai fatto del bene al tuo servitore,
o Eterno, secondo la tua parola.
66 Dammi buon senno e intelligenza,
perché ho creduto nei tuoi comandamenti.
67 Prima che fossi afflitto, andavo errando;
ma ora osservo la tua parola.
68 Tu sei buono e fai del bene;
insegnami i tuoi statuti.
69 I superbi hanno ordito menzogne contro di me,
ma io osservo i tuoi precetti con tutto il cuore.
70 Il loro cuore è insensibile come il grasso,
ma io mi diletto nella tua legge.
71 È stato un bene per me essere afflitto,
perché imparassi i tuoi statuti.
72 La legge della tua bocca per me val meglio
di migliaia di monete d’oro e d’argento.
IOD
73 Le tue mani mi hanno fatto e formato;
dammi intelligenza e imparerò i tuoi comandamenti.
74 Quelli che ti temono mi vedranno e si rallegreranno,
perché ho sperato nella tua parola.
75 Io so, o Eterno, che i tuoi giudizi sono giusti
e che mi hai afflitto nella tua fedeltà.
76 La tua bontà sia il mio conforto,
secondo la parola data al tuo servo.
77 Venga su di me la tua compassione e vivrò,
perché la tua legge è la mia gioia.
78 Siano confusi i superbi, perché, mentendo,
pervertono la mia causa;
ma io medito i tuoi precetti.
79 Si rivolgano a me quelli che ti temono
e quelli che conoscono le tue testimonianze.
80 Sia il mio cuore integro nei tuoi statuti
perché io non sia confuso.
CAF
81 L’anima mia viene meno bramando la tua salvezza;
io spero nella tua parola.
82 Gli occhi miei vengono meno bramando la tua parola,
mentre dico: "Quando mi consolerai?".
83 Poiché io sono divenuto come un otre al fumo;
ma non dimentico i tuoi statuti.
84 Quanti sono i giorni del tuo servitore?
Quando farai giustizia di quelli che mi perseguitano?
85 I superbi mi hanno scavato delle fosse;
essi, che non agiscono secondo la tua legge.
86 Tutti i tuoi comandamenti sono fedeltà;
costoro mi perseguitano a torto; soccorrimi!
87 Mi hanno fatto quasi sparire dalla terra;
ma io non ho abbandonato i tuoi precetti.
88 Vivificami secondo la tua bontà,
e io osserverò la testimonianza della tua bocca.
LAMED
89 Per sempre, o Eterno,
la tua parola è stabile nei cieli.
90 La tua fedeltà dura per ogni età;
tu hai fondato la terra ed essa sussiste.
91 Tutto sussiste anche oggi secondo i tuoi ordini,
perché ogni cosa è al tuo servizio.
92 Se la tua legge non fosse stata il mio diletto,
sarei già perito nella mia afflizione.
93 Non dimenticherò mai i tuoi precetti,
perché per essi tu mi hai vivificato.
94 Io sono tuo, salvami,
perché ho cercato i tuoi precetti.
95 Gli empi mi hanno aspettato per farmi perire,
ma io considero le tue testimonianze.
96 Io ho visto che ogni cosa perfetta ha un limite,
ma il tuo comandamento ha una estensione infinita.
MEM
97 Oh, quanto amo la tua legge!
è la mia meditazione di tutto il giorno.
98 I tuoi comandamenti mi rendono più saggio dei miei nemici;
perché sono sempre con me.
99 Ho maggiore comprensione di tutti i miei maestri,
perché le tue testimonianze sono la mia meditazione.
100 Ho più intelligenza dei vecchi,
perché ho osservato i tuoi precetti.
101 Ho trattenuto i miei piedi da ogni sentiero malvagio,
per osservare la tua parola.
102 Non mi sono scostato dai tuoi giudizi,
perché tu mi hai ammaestrato.
103 Oh, come sono dolci le tue parole al mio palato!
Sono più dolci del miele alla mia bocca.
104 Mediante i tuoi precetti io divento intelligente;
perciò odio ogni sentiero di falsità.
NUN
105 La tua parola è una lampada al mio piede
e una luce sul mio sentiero.
106 Ho giurato, e lo manterrò,
di osservare i tuoi giusti giudizi.
107 Io sono grandemente afflitto;
o Eterno, vivificami secondo la tua parola.
108 O Eterno, gradisci le offerte volontarie della mia bocca
e insegnami i tuoi giudizi.
109 La vita mia è sempre in pericolo,
ma io non dimentico la tua legge.
110 Gli empi mi hanno teso dei lacci,
ma io non mi sono sviato dai tuoi precetti.
111 Le tue testimonianze sono la mia eredità per sempre,
perché sono la gioia del mio cuore.
112 Io ho inclinato il mio cuore a praticare i tuoi statuti,
sempre, sino alla fine.
SAMEC
113 Io odio gli uomini dal cuore doppio,
ma amo la tua legge.
114 Tu sei il mio rifugio e il mio scudo;
io spero nella tua parola.
115 Allontanatevi da me, malvagi;
io osserverò i comandamenti del mio Dio.
116 Sostienimi secondo la tua parola, perché io viva,
e non rendermi confuso nella mia speranza.
117 Sii il mio sostegno e sarò salvo,
terrò sempre i tuoi statuti davanti agli occhi.
118 Tu disprezzi quanti si sviano dai tuoi statuti,
perché il loro inganno è perfidia.
119 Tu togli via come schiuma tutti gli empi dalla terra;
perciò amo le tue testimonianze.
120 La mia carne trema per la paura che ho di te,
e io temo i tuoi giudizi.
AIN
121 Io ho fatto ciò che è retto e giusto;
non abbandonarmi ai miei oppressori.
122 Dona sicurezza al tuo servitore,
e non lasciare che i superbi mi opprimano.
123 Gli occhi miei vengono meno, bramando la tua salvezza
e la parola della tua giustizia.
124 Opera verso il tuo servitore secondo la tua bontà,
e insegnami i tuoi statuti.
125 Io sono tuo servitore; dammi intelligenza,
perché possa conoscere le tue testimonianze.
126 È tempo che l’Eterno operi;
essi hanno annullato la tua legge.
127 Perciò io amo i tuoi comandamenti
più dell’oro, più dell’oro finissimo.
128 Perciò ritengo giusti tutti i tuoi precetti,
e odio ogni sentiero di menzogna.
PE
129 Le tue testimonianze sono meravigliose,
perciò l’anima mia le osserva.
130 La dichiarazione delle tue parole illumina,
dà intelletto ai semplici.
131 Ho aperto la bocca e sospirato,
perché ho bramato i tuoi comandamenti.
132 Volgiti a me e abbi pietà di me,
com’è giusto che tu faccia con chi ama il tuo nome.
133 Rendi stabili i miei passi nella tua parola,
e non lasciare che alcuna iniquità mi domini.
134 Liberami dall’oppressione degli uomini,
e io osserverò i tuoi precetti.
135 Fa’ risplendere il tuo volto sul tuo servitore
e insegnami i tuoi statuti.
136 Rivi di lacrime mi scendono dagli occhi,
perché la tua legge non è osservata.
SADE
137 Tu sei giusto, o Eterno,
e retti sono i tuoi giudizi.
138 Tu hai prescritto le tue testimonianze con giustizia
e con grande fedeltà.
139 Il mio zelo mi consuma
perché i miei nemici hanno dimenticato le tue parole.
140 La tua parola è pura d’ogni scoria;
perciò il tuo servitore l’ama.
141 Io sono piccolo e disprezzato,
ma non dimentico i tuoi precetti.
142 La tua giustizia è una giustizia eterna,
e la tua legge è verità.
143 Affanno e tribolazione mi hanno colto,
ma i tuoi comandamenti sono la mia gioia.
144 Le tue testimonianze sono giuste in eterno;
dammi intelletto e io vivrò.
QOF
145 Io grido con tutto il cuore; rispondimi, o Eterno!
Osserverò i tuoi statuti.
146 Io t’invoco; salvami
e osserverò le tue testimonianze.
147 Io mi alzo prima dell’alba e grido;
io spero nella tua parola.
148 Gli occhi miei prevengono le vigilie della notte,
per meditare la tua parola.
149 Ascolta la mia voce secondo la tua bontà;
o Eterno, vivificami secondo la tua giustizia.
150 Si accostano a me quelli che vanno dietro alla scelleratezza:
essi sono lontani dalla tua legge.
151 Tu sei vicino, o Eterno,
e tutti i tuoi comandamenti sono verità.
152 Da lungo tempo so dalle tue testimonianze
che tu le hai stabilite in eterno.
RES
153 Considera la mia afflizione e liberami,
perché non ho dimenticato la tua legge.
154 Difendi tu la mia causa e riscattami;
vivificami secondo la tua parola.
155 La salvezza è lontana dagli empi,
perché non cercano i tuoi statuti.
156 Le tue compassioni sono grandi, o Eterno;
vivificami secondo i tuoi giudizi.
157 I miei persecutori e i miei avversari sono molti,
ma io non devio dalle tue testimonianze.
158 Io ho visto gli sleali e ne ho provato orrore;
perché non osservano la tua parola.
159 Considera quanto amo i tuoi precetti!
O Eterno, vivificami secondo la tua bontà.
160 La somma della tua parola è verità;
e tutti i tuoi giusti giudizi durano in eterno.
SIN
161 I prìncipi mi hanno perseguitato senza ragione,
ma il mio cuore ha timore delle tue parole.
162 Mi rallegro della tua parola,
come uno che trova un grande bottino.
163 Odio e detesto la menzogna,
ma amo la tua legge.
164 Io ti lodo sette volte al giorno
per i tuoi giusti giudizi.
165 Grande pace hanno quelli che amano la tua legge
e non c’è nulla che possa farli cadere.
166 Ho sperato nella tua salvezza, o Eterno,
e ho messo in pratica i tuoi comandamenti.
167 L’anima mia ha osservato le tue testimonianze,
e io le amo grandemente.
168 Ho osservato i tuoi precetti e le tue testimonianze,
perché tutte le mie vie ti stanno davanti.
TAU
169 Giunga il mio grido davanti a te, o Eterno;
dammi intelletto secondo la tua parola.
170 Giunga la mia supplicazione in tua presenza;
liberami secondo la tua parola.
171 Le mie labbra esprimeranno la tua lode,
perché tu m’insegni i tuoi statuti.
172 La mia lingua celebrerà la tua parola,
perché tutti i tuoi comandamenti sono giustizia.
173 La tua mano mi aiuti,
perché ho scelto i tuoi precetti.
174 Io bramo la tua salvezza, o Eterno,
e la tua legge è la mia gioia.
175 L’anima mia viva, ed essa ti loderà;
mi soccorrano i tuoi giudizi.
176 Io vado errando come pecora smarrita; cerca il tuo servitore,
perché io non dimentico i tuoi comandamenti.
/images/a/a0208299-6f37-40a0-66e1-2576b9435f00)
/images/a/Tcg2NiV7ce24OT6kCIQGR)