1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; {sannsynligvis melodien} en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen! Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen! 2 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler! 3 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet. 4 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela. 5 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

6 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

7 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra’m er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. 8 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland! 9 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? 10 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? 11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! 12 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.

1 Per il Maestro del coro. Su "Il giglio della testimonianza". Inno di Davide da insegnare; quand’egli mosse guerra ai Siri di Mesopotamia e ai Siri di Soba, e Ioab tornò, sconfiggendo dodicimila Idumei nella valle del sale.

O Dio, tu ci hai respinti, ci hai dispersi,

ti sei sdegnato; ristabiliscici ora!

2 Hai fatto tremare la terra, tu l’hai spezzata;

ripara le sue brecce, perché barcolla.

3 Tu hai fatto vedere al tuo popolo cose dure;

tu ci hai dato da bere un vino che stordisce.

4 Ma tu hai dato a quelli che ti temono una bandiera,

perché si alzino in favore della verità. [Pausa]

5 Perché i tuoi diletti siano liberati,

salvaci con la tua destra e rispondici.

6 Dio ha parlato nella sua santità:

"Io trionferò, spartirò Sichem e misurerò la valle di Succot.

7 Mio è Galaad e mio è Manasse,

ed Efraim è la forte difesa del mio capo;

Giuda è il mio scettro.

8 Moab è il bacino dove mi lavo;

sopra Edom getterò il mio sandalo;

o Filistia, fammi delle acclamazioni!".

9 Chi mi condurrà nella città forte?

Chi mi condurrà fino a Edom?

10 Non sarai forse tu, o Dio, che ci hai respinti

e non esci più, o Dio, con i nostri eserciti?

11 Dacci aiuto per superare le difficoltà,

poiché vano è il soccorso dell’uomo.

12 Con Dio noi faremo prodezze,

ed egli schiaccerà i nostri nemici.