1 En sang, en salme av David. Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære. {de. sjel} Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære. {de. sjel} 2 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. 3 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene. 4 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet. 5 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

6 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

7 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal. 8 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra’m er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. 9 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg. 10 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? 11 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? 12 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! 13 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.

1 Canto. Salmo di Davide.

Il mio cuore è ben disposto, o Dio,

io canterò e salmeggerò con tutta la mia forza.

2 Destatevi, saltèrio e cetra,

io voglio risvegliare l’alba.

3 Io ti celebrerò fra i popoli, o Eterno,

e a te salmeggerò fra le nazioni.

4 Perché la tua bontà giunge fino ai cieli

e la tua fedeltà fino alle nuvole.

5 Innalzati, o Dio, al di sopra dei cieli,

risplenda su tutta la terra la tua gloria!

6 Affinché i tuoi diletti siano liberati,

salvaci con la tua destra e rispondici.

7 Dio ha parlato nella sua santità: "Io trionferò,

spartirò Sichem e misurerò la valle di Succot.

8 Mio è Galaad e mio è Manasse,

Efraim è la forte difesa del mio capo

e Giuda è il mio scettro.

9 Moab è il bacino dove mi lavo;

sopra Edom getterò il mio sandalo;

sulla Filistia manderò grida di trionfo".

10 Chi mi guiderà alla città forte?

Chi mi condurrà fino a Edom?

11 Non sei forse tu, o Dio, che ci hai respinti,

e non esci più, o Dio, con i nostri eserciti?

12 Aiutaci a uscire dalle difficoltà,

poiché vano è il soccorso dell’uomo.

13 Con Dio noi faremo prodezze,

ed egli schiaccerà i nostri nemici.