1 Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit; {kanskje en viss toneart} en salme av David. Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme! Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme! 2 Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet, 3 og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge? 4 Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld! 5 For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? 6 Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie. 7 Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.

8 Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,

9 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. 10 Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.

1 Per il Maestro del coro. Per strumenti a corda. Sull’ottava. Salmo di Davide.

O Eterno, non correggermi nella tua ira,

e non castigarmi nel tuo sdegno.

2 Abbi pietà di me, o Eterno, perché sono tutto fiacco;

sanami, o Eterno, perché le mie ossa sono tutte tremanti.

3 Anche l’anima mia è tutta tremante;

e tu, o Eterno, fino a quando?

4 Ritorna, o Eterno, libera l’anima mia;

salvami, per la tua misericordia.

5 Poiché nella morte non c’è memoria di te;

chi ti celebrerà nel soggiorno dei morti?

6 Io sono esausto a forza di gemere;

ogni notte inondo di pianto il mio letto

e bagno delle mie lacrime il mio giaciglio.

7 L’occhio mio si consuma dal dolore,

invecchia a causa di tutti i miei nemici.

8 Ritraetevi da me, voi tutti malfattori;

poiché l’Eterno ha udito la voce del mio pianto.

9 L’Eterno ha udita la mia supplicazione,

l’Eterno accoglie la mia preghiera.

10 Tutti i miei nemici saranno confusi e grandemente smarriti;

volteranno le spalle e saranno svergognati in un attimo.