1 Til sangmesteren; efter "en målløse due på de fjerne steder;"{kanskje melodien} av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig. 2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot. 3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig. 4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig? 5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde. 6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet. 7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig. 10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet. 11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig? 12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser. 13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

1 Per il Maestro del coro. Su: "Colomba dei terebinti lontani". Inno di Davide quando i Filistei lo presero a Gat.

Abbi pietà di me, o Dio,

poiché gli uomini cercano di divorarmi;

mi opprimono e mi combattono tutti i giorni.

2 I miei nemici mi perseguitano continuamente,

poiché sono molti quelli che mi assalgono con superbia.

3 Nel giorno della paura,

io confiderò in te.

4 In Dio, di cui celebro la parola;

in Dio confido e non temerò;

che mi può fare il mortale?

5 Fraintendono sempre le mie parole;

tutti i loro pensieri sono volti a farmi del male.

6 Si radunano, stanno in agguato,

spiano i miei passi,

come gente che vuole togliermi la vita.

7 Retribuiscili secondo la loro iniquità!

O Dio, abbatti i popoli nella tua ira!

8 Tu conti i passi della mia vita errante;

raccogli le mie lacrime nell’otre tuo;

non sono registrate nel tuo libro?

9 Nel giorno che griderò a te,

i miei nemici indietreggeranno.

Questo so: Dio è per me.

10 Con l’aiuto di Dio celebrerò la sua parola;

con l’aiuto dell’Eterno celebrerò la sua parola.

11 In Dio confido e non temerò;

che mi può fare l’uomo?

12 Io manterrò le promesse che ti ho fatte, o Dio;

io ti offrirò sacrifici di lode,

13 perché tu hai salvato l’anima mia dalla morte,

hai preservato i miei piedi da caduta,

perché io cammini, davanti a Dio,

nella luce dei viventi.