1 En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige. 2 Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig. 3 Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!

1 Canto dei pellegrinaggi. Di Davide.

O Eterno, il mio cuore non è orgoglioso,

e i miei occhi non sono alteri;

non aspiro a cose troppo grandi

e troppo alte per me.

2 In verità l’anima mia è calma e tranquilla.

Come un bimbo svezzato sul seno di sua madre,

così è tranquilla in me l’anima mia.

3 O Israele, spera nell’Eterno,

ora e per sempre.