1 Da nu Judas og Benjamins motstandere hørte at de bortførte bygget et tempel for Herren, Israels Gud, 2 kom de til Serubabel og til familiehodene og sa til dem: La oss få være med eder og bygge; for vi søker eders Gud likesom I selv, og til ham har vi ofret helt fra assyrerkongen Asarhaddons dager, han som førte oss hit! 3 Da svarte Serubabel og Josva og de andre familiehoder i Israel: Det lar sig ikke gjøre at I er sammen med oss om å bygge et hus for vår Gud; vi vil være alene om å bygge hus for Herren, Israels Gud, således som kong Kyros, kongen i Persia, har befalt oss. 4 Men de andre folk som bodde der i landet, gjorde Judas folk motløst og skremte dem fra å bygge. 5 De leide nogen folk til å gi råd som var til skade for dem, og fikk således gjort deres forehavende til intet så lenge perserkongen Kyros levde, og siden helt til perserkongen Darius tiltrådte regjeringen.

6 Under Ahasverus’regjering, i den første tid av hans kongedømme, skrev de en klage mot dem som bodde i Juda og Jerusalem.

7 Og i Artaxerxes’dager skrev Bislam, Mitredat, Tabe’l og hans andre embedsbrødre et brev til Artaxerxes, kongen i Persia; det var skrevet med syrisk skrift og oversatt til syrisk.

8 Rådsherren Rehum og statsskriveren Simsai skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes; brevet hadde følgende innhold(-) 9 de som skrev dengang var: rådsherren Rehum og statsskriveren Simsai og deres andre embedsbrødre, de fra Dina og Afarsatka, Tarpela, Persia, Erek, Babel, Susan, Deha og Elam 10 og de andre folk som den store og navnkundige Osnappar førte bort og lot bo i byen Samaria og ellers i landet hinsides {vestenfor} elven, og så videre. 11 Dette er en avskrift av det brev som de sendte til ham-til kong Artaxerxes: Dine tjenere mennene hinsides elven, og så videre.

12 Det være kongen vitterlig at jødene som drog bort fra det sted hvor du bor, er kommet hit til oss, til Jerusalem, og nu holder på å bygge op igjen den oprørske og onde by og fullføre murene og utbedre grunnvollene. 13 Men nu være det kongen vitterlig at dersom denne by blir bygget op igjen og murene fullført, så vil de hverken gi skatt eller toll eller veipenger, og det vil til sist bli til skade for kongene. 14 Efterdi vi nu eter palassets salt, og det ikke sømmer sig for oss å se med ro på at det voldes kongen skade, så sender vi nu bud og lar kongen få dette å vite, 15 forat du kan la granske i dine fedres krønike; da vil du i krøniken finne og se at denne by har vært en oprørsk by, som har voldt skade for konger og land, og at de har gjort oprør der fra gammel tid; derfor er også denne by blitt ødelagt. 16 Så lar vi nu kongen vite at dersom denne by blir bygget op igjen og murene fullført, så vil følgen derav bli at du ikke mere vil ha nogen del igjen av landet hinsides elven.

17 Da sendte kongen svar til rådsherren Rehum og statsskriveren Simsai og deres andre embedsbrødre, som bodde i Samaria og ellers i landet hinsides elven: Fred, og så videre.

18 Det brev I har sendt til oss, er nøiaktig blitt lest op for mig, 19 og jeg har gitt befaling til å granske efter, og vi har funnet at denne by fra gammel tid har satt sig op imot kongene, og at frafall og oprør har funnet sted der. 20 Mektige konger har rådet over Jerusalem, og de har hersket over alt land hinsides elven, og der blev gitt dem skatt, toll og veipenger. 21 Så gi nu befaling til å hindre disse menn, så denne by ikke blir bygget op igjen, før det kommer befaling fra mig, 22 og ta eder i vare for å gjøre eder skyldige i nogen forseelse i denne sak, så skaden ikke skal bli verre og kongene lide tap! 23 Så snart avskriften av dette brev fra kong Artaxerxes var blitt oplest for Rehum og statsskriveren Simsai og deres embedsbrødre, drog de straks til jødene i Jerusalem og hindret dem med vold og makt.

24 Da stanset arbeidet på Guds hus i Jerusalem, og det blev intet gjort med det før i det annet år av perserkongen Darius’regjering.

1 Quando i nemici di Giuda e di Beniamino vennero a sapere che quelli che erano stati in esilio costruivano un tempio all’Eterno, all’Iddio d’Israele, 2 si avvicinarono a Zorobabele e ai capifamiglia, e dissero loro: "Noi vogliamo costruire con voi, poiché, come voi, anche noi cerchiamo il vostro Dio, e gli offriamo dei sacrifici dal tempo di Esaraddon, re di Assiria, che ci fece salire qui". 3 Ma Zorobabele, Iesua, e gli altri capifamiglia d’Israele risposero loro: "Non spetta a voi e a noi insieme di costruire una casa al nostro Dio; noi da soli la costruiremo all’Eterno, all’Iddio d’Israele, come Ciro, re di Persia, ci ha comandato". 4 Allora la gente del paese si mise a scoraggiare il popolo di Giuda, a molestarlo per impedirgli di fabbricare, 5 e ad assoldare dei consiglieri per far fallire il suo piano; e questo durò per tutta la vita di Ciro, re di Persia, e fino al regno di Dario, re di Persia. 6 Sotto il regno di Assuero, al principio del suo regno, scrissero un’accusa contro gli abitanti di Giuda e di Gerusalemme. 7 Poi, al tempo di Artaserse, Bislam, Mitredat, Tabeel e gli altri loro colleghi scrissero ad Artaserse, re di Persia. La lettera era scritta in caratteri aramaici e tradotta in aramaico. 8 Reum il governatore e Simsai il segretario scrissero, al re Artaserse, una lettera contro Gerusalemme, in questi termini: 9 "Reum il governatore, Simsai il segretario, e gli altri loro colleghi di Din, di Afarsatac, di Tarpel, di Afaras, di Erec, di Babilonia, di Susan, di Dea, di Elam, 10 e gli altri popoli che il grande e illustre Osnapar ha trasportati e stabiliti nella città di Samaria, e gli altri che stanno di là dal fiume…" ecc. 11 Ecco la copia della lettera che inviarono al re Artaserse: "I tuoi servi, la gente di oltre il fiume, ecc. 12 Il re sappia che i Giudei che sono partiti da te e giunti fra noi a Gerusalemme, ricostruiscono la città ribelle e malvagia, ne rialzano le mura e ne restaurano le fondamenta. 13 Sappia dunque il re che se questa città si ricostruisce e se le sue mura si rialzano, loro non pagheranno più né tributo né imposta né pedaggio, e il tesoro dei re ne soffrirà. 14 Ora, siccome noi mangiamo il sale del palazzo e non ci sembra conveniente stare a vedere il danno del re, mandiamo al re questa informazione. 15 Si facciano delle ricerche nel libro delle memorie dei tuoi padri; e nel libro delle memorie troverai e apprenderai che questa città è una città ribelle, dannosa a re e a province, e che fin da tempi antichi vi si sono fatte delle rivolte; per queste ragioni la città è stata distrutta. 16 Noi facciamo sapere al re che, se questa città si ricostruisce e le sue mura si rialzano, tu non avrai più proprietà da questo lato del fiume". 17 Il re mandò questa risposta a Reum il governatore, a Simsai il segretario, e al resto dei loro colleghi che stavano a Samaria e altrove di là dal fiume: "Salute, ecc. 18 La lettera che ci avete mandato è stata accuratamente letta in mia presenza; 19 e io ho dato ordine di fare delle ricerche; e si è trovato che fin da tempi antichi questa città è insorta contro i re e vi si sono fatti dei tumulti e delle rivolte. 20 Ci sono stati a Gerusalemme dei re potenti, che signoreggiarono su tutto il paese che è di là dal fiume, e ai quali si pagavano tributi, imposte e pedaggi. 21 Date dunque ordine che quella gente sospenda i lavori, e che questa città non si ricostruisca prima che sia dato ordine da me. 22 Badate di non essere negligenti in questo, affinché la situazione non peggiori a danno dei re". 23 Non appena la copia della lettera del re Artaserse fu letta in presenza di Reum, di Simsai il segretario e dei loro colleghi, essi andarono in fretta a Gerusalemme dai Giudei e li obbligarono, a mano armata, a sospendere i lavori. 24 Allora fu sospesa l’opera della casa di Dio a Gerusalemme e rimase sospesa fino al secondo anno del regno di Dario, re di Persia.