1 Mens nu Esras lå gråtende på jorden foran Guds hus og bad og bekjente, samlet det sig om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn; for folket gråt sårt. 2 Da tok Sekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esras: Vi har båret oss troløst at mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til hustruer; men ennu er det håp for Israel i denne sak. 3 Så la oss nu gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss med alle disse kvinner og deres barn, således som Herren vil det og de menn som har ærefrykt for vår Guds bud, og la oss gå frem efter loven! 4 Stå op! For det er du som må sørge for dette, og vi skal hjelpe dig; vær frimodig og sett det i verk! 5 Da stod Esras op og lot de øverste prester og levitter og hele Israels høvdinger sverge at de vilde gjøre som sagt var; og de svor på det.

6 Så gikk Esras bort fra plassen foran Guds hus og inn i Johanans, Eljasibs sønns kammer. Og da han var kommet dit, kunde han hverken ete eller drikke, så dypt sørget han over de hjemkomnes utroskap.

7 Derefter lot de utrope i Juda og Jerusalem til alle de hjemkomne at de skulde samles i Jerusalem, 8 og om det var nogen som ikke kom innen tre dager, således som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulde alt hans gods bannlyses, og han selv utelukkes fra de hjemkomnes menighet. 9 Så samledes alle Judas og Benjamins menn i Jerusalem innen de tre dager; det var den tyvende dag i den niende måned. Alt folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og for regnbygene.

10 Da stod presten Esras op og sa til dem: I har båret eder troløst at og tatt fremmede kvinner til hustruer, og dermed har I øket Israels skyld. 11 Så bekjenn det nu for Herren, eders fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill eder fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinner! 12 Da svarte hele folket og sa med høi røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige å gjøre. 13 Men folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er mange av oss som har syndet i denne sak. 14 La derfor våre høvdinger stå frem for hele folket, og la alle dem i våre byer som har tatt fremmede kvinner til hustruer, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne sak er avgjort.

15 Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte sig imot dette, og Mesullam og levitten Sabbetai støttet dem.

16 De hjemkomne gjorde da som sagt var, og valgte presten Esras og nogen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn, og de trådte sammen på den første dag i den tiende måned for å granske saken, 17 og de blev ferdig med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, til den første dag i den første måned. 18 Blandt prestenes sønner fant de nogen som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer; det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma’seja og Elieser og Jarib og Gedalja;

19 de gav sin hånd på at de vilde skille sig fra sine hustruer og ofre en vær av hjorden som skyldoffer for den skyld de hadde pådradd sig. 20 Av Immers barn var det Hanani og Sebadja; 21 av Harims barn Ma’seja og Elia og Semaja og Jehiel og Ussia; 22 av Pashurs barn Eljoenai, Ma’seja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa. 23 Av levittene var det Josabad og Sime' og Kelaja, det er Kelita, Petaja, Juda og Elieser; 24 av sangerne Eljasib; av dørvokterne Sallum og Telem og Uri. 25 Av Israel ellers var det: av Paros’barn Ramja og Jissija og Malkija og Mijamin og Eleasar og Malkija og Benaja; 26 av Elams barn Mattanja, Sakarja og Jehiel og Abdi og Jeremot og Elia; 27 av Sattus barn Eljoenai, Eljasib, Mattanja og Jeremot og Sabad og Asisa; 28 av Bebais barn Johanan, Hananja, Sabbai, Atlai; 29 av Banis barn Mesullam, Malluk og Adaja, Jasub og Seal og Jeremot; 30 av Pahat-Moabs barn Adna og Kelal, Benaja, Ma’seja, Mattanja, Besalel og Binnui og Manasse; 31 fremdeles Harims barn: Elieser, Jissija, Malkija, Semaja, Simeon, 32 Benjamin, Malluk, Semarja; 33 av Hasums barn Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse, Sime'; 34 av Banis barn Ma’dai, Amram og Uel, 35 Benaja, Bedeja, Keluhi, 36 Vanja, Meremot, Eljasib, 37 Mattanja, Mattenai, Ja’su 38 og Bani og Binnui, Sime' 39 og Selemja og Natan og Adaja, 40 Maknadbai, Sasai, Sarai, 41 Asarel og Selemja, Semarja, 42 Sallum, Amarja, Josef; 43 av Nebos barn Je’el, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddu og Joel og Benaja. 44 Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, og blandt dem var det nogen som hadde fått barn.

1 Mentre Esdra pregava e faceva questa confessione piangendo e prostrato davanti alla casa di Dio, si radunò intorno a lui una grandissima moltitudine di gente d’Israele, uomini, donne e bambini; e il popolo piangeva a dirotto. 2 Allora Secania, figlio di Ieiel, uno dei figli di Elam, disse a Esdra: "Noi siamo stati infedeli al nostro Dio, sposando donne straniere prese dai popoli di questo paese; tuttavia, rimane ancora, a questo riguardo, una speranza a Israele. 3 Facciamo un patto con il nostro Dio impegnandoci a rimandare tutte queste donne e i figli nati da loro, come consigliano il mio signore e quelli che tremano davanti ai comandamenti del nostro Dio. E si faccia quello che vuole la legge. 4 Alzati, poiché questo è compito tuo, e noi saremo con te. Fatti coraggio, e agisci!". 5 Allora Esdra si alzò, fece giurare ai capi dei sacerdoti, dei Leviti, e di tutto Israele che avrebbero fatto come era stato detto. E quelli giurarono. 6 Poi Esdra si alzò davanti alla casa di Dio e andò nella camera di Iocanan, figlio di Eliasib; e quando fu entrato, non mangiò pane né bevve acqua, perché faceva cordoglio per la infedeltà di quelli che erano stati in esilio. 7 E si proclamò in Giuda e a Gerusalemme che tutti quelli dell’esilio si radunassero a Gerusalemme; 8 e che a chiunque non fosse venuto entro tre giorni, seguendo il consiglio dei capi e degli anziani, gli sarebbero stati confiscati tutti i suoi beni, ed egli stesso sarebbe stato escluso dall’assemblea dei reduci dall’esilio. 9 Così tutti gli uomini di Giuda e di Beniamino si radunarono a Gerusalemme entro i tre giorni. Era il ventesimo giorno del nono mese. Tutto il popolo stava sulla piazza della casa di Dio, tremante a causa di questa cosa e a causa della grande pioggia. 10 E il sacerdote Esdra si alzò e disse loro: "Voi avete commesso una infedeltà, sposando donne straniere, e avete accresciuto la colpa d’Israele. 11 Ma ora rendete omaggio all’Eterno, all’Iddio dei vostri padri, e fate quello che piace a lui! Separatevi dai popoli di questo paese e dalle donne straniere!". 12 Allora tutta l’assemblea rispose e disse ad alta voce: "Sì, dobbiamo fare come tu hai detto! 13 Ma il popolo è molto numeroso, e il tempo è molto piovoso e non possiamo stare allo scoperto; e questa non è una faccenda di un giorno o due, poiché siamo stati in molti a commettere questo peccato. 14 I capi di tutta la comunità rimangano dunque qui; e tutti quelli che nelle nostre città hanno sposato donne straniere vengano in tempi determinati, con gli anziani e i giudici di ogni città, finché non sia allontanata da noi l’ardente ira del nostro Dio, per questa infedeltà". 15 Ionatan, figlio di Asael, e Iazia, figlio di Ticva, appoggiati da Mesullam e dal Levita Sabtai, furono i soli a opporsi a questo; 16 ma quelli dell’esilio fecero in quel modo; e furono scelti il sacerdote Esdra e alcuni capifamiglia secondo le loro case patriarcali, tutti designati per nome, i quali cominciarono a riunirsi il primo giorno del decimo mese, per esaminare i fatti. 17 Il primo giorno del primo mese avevano terminato quanto concerneva tutti quelli che avevano sposato donne straniere. 18 Tra i figli dei sacerdoti si trovarono questi che avevano sposato donne straniere: dei figli di Iesua, figlio di Iosadac, e tra i suoi fratelli: Maaseia, Eliezer, Iarib e Ghedalia, 19 i quali promisero, dando la mano, di mandare via le loro mogli, e offrirono un montone come sacrificio per la loro colpa. 20 Dei figli di Immer: Canani e Zebadia. 21 Dei figli di Carim: Maaseia, Elia, Semaia, Ieiel e Uzzia. 22 Dei figli di Pasur: Elioenai, Maaseia, Ismael, Netaneel, Iozabad, Elasa. 23 Dei Leviti: Iozabad, Simei, Chelaia, detto anche Chelita, Petaia, Giuda, ed Eliezer. 24 Dei cantori: Eliasib. Dei portinai: Sallum, Telem e Uri. 25 E degli Israeliti: dei figli di Paros: Ramia, Izzia, Malchia, Miiamin, Eleazar, Malchia e Benaia. 26 Dei figli di Elam: Mattania, Zaccaria, Ieiel, Abdi, Ieremot ed Elia. 27 Dei figli di Zattu: Elioenai, Eliasib, Mattania, Ieremot, Zabad e Aziza. 28 Dei figli di Bebai: Iocanan, Anania, Zabbai, Atlai. 29 Dei figli di Bani: Mesullam, Malluc, Adaia, Iasub, Seal, e Ramot. 30 Dei figli di Paat-Moab: Adna, Chelal, Benaia, Maaseia, Mattania, Besaleel, Binnui e Manasse. 31 Dei figli di Carim: Eliezer, Isiia, Malchia, Semaia, Simeone, 32 Beniamino, Malluc, Semaria. 33 Dei figli di Casum: Mettenai, Mattatta, Zabad, Elifelet, Ieremai, Manasse, Simei. 34 Dei figli di Bani: Maadai, Amram, Uel, 35 Benaia, Bedia, Cheluu, 36 Vania, Meremot, Eliasib, 37 Mattania, Mattenai, Iaasai, 38 Bani, Binnui, Simei, 39 Selemia, Natan, Adaia, 40 Macnadbai, Sasai, Sarai, 41 Azareel, Selemia, Semaria, 42 Sallum, Amaria, Giuseppe. 43 Dei figli di Nebo: Ieiel, Mattitia, Zabad, Zebina, Iaddai, Ioel, Benaia. 44 Tutti questi avevano preso delle mogli straniere; e ce n’erano di quelli che da queste mogli avevano avuto dei figli.