1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn. 2 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn. 3 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede. 4 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn! 5 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig. 6 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

7 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

8 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn. 9 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du. 10 Ditt folk bosatte sig i landet; {Kana’n} du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! 11 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap. 12 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte. 13 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans. {de. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig} 14 Når den Allmektige spreder konger der, {i Kana’n} da sner det på Salmon. {de. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, dss. da omskapes ulykke til lykke}

15 Et Guds fjell {de. et stort, mektig, høit fjell.} er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell. {de. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige}

16 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig. 17 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen. {likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, de. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer} 18 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud! 19 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela. 20 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden. 21 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

22 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

23 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene. 24 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen. 25 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke. 26 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde! 27 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, {fiendene} Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. 28 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss! 29 For ditt tempel i Jerusalems skyld {de. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.} skal konger komme til dig med gaver. 30 Skjell på dyret i sivet, {de. Egypten} på stuteflokken med folke-kalvene, {de. de hedenske konger med sine folk} som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. 31 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

32 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

33 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst. 34 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene. 35 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!

1 Per il Maestro del coro. Di Davide. Salmo. Canto.

Si alzi Dio, e i suoi nemici saranno dispersi,

e quelli che l’odiano fuggiranno davanti a lui.

2 Tu li dissolverai come si dissolve il fumo;

come la cera si scioglie davanti al fuoco,

così periranno gli empi davanti a Dio.

3 Ma i giusti si rallegreranno,

giubileranno alla presenza di Dio,

ed esulteranno di gioia.

4 Cantate a Dio, salmeggiate al suo nome,

preparate la via a colui che cavalca attraverso i deserti;

il suo nome è l’Eterno; esultate davanti a lui.

5 Dio è padre degli orfani e difensore delle vedove

nella sua santa dimora;

6 Dio dona al solitario una famiglia,

libera i prigionieri e dà loro prosperità;

soltanto i ribelli risiedono in terra arida.

7 O Dio, quando tu uscisti davanti al tuo popolo,

quando avanzasti attraverso il deserto, [Pausa]

8 la terra tremò;

anche i cieli si sciolsero in pioggia alla presenza di Dio;

lo stesso Sinai tremò alla presenza di Dio, del Dio d’Israele.

9 O Dio, tu spandesti una pioggia benefica e

ristorasti la tua eredità quand’era sfinita.

10 Il tuo popolo abitò nel paese

che tu avevi benevolmente preparato, o Dio, per i miseri.

11 Il Signore dà un ordine:

le messaggere di buone novelle sono una grande schiera.

12 I re degli eserciti fuggono, fuggono,

e quelle rimaste a casa si spartiscono il bottino.

13 Anche per voi, che vi siete riposati tra gli ovili,

le ali della colomba si sono coperte d’argento,

e le sue penne di oro risplendente.

14 Quando l’Onnipotente disperse i re nel paese,

il Salmon si coperse di neve.

15 O monte di Dio, monte di Basan,

o monte dalle vette numerose, monte di Basan,

16 perché, o monti dalle molte cime, guardate con invidia

al monte che Dio si è scelto per sua dimora?

Sì, l’Eterno vi abiterà per sempre.

17 I carri di Dio si contano a miriadi e miriadi,

a migliaia di migliaia;

il Signore viene dal Sinai nel santuario.

18 Tu sei salito in alto portando dei prigionieri,

hai ricevuto doni dagli uomini, anche dai ribelli,

per fare qui la tua dimora, o Eterno Dio.

19 Sia benedetto il Signore!

Giorno per giorno porta per noi il nostro peso;

il Dio della nostra salvezza. [Pausa]

20 Dio è per noi il Dio delle liberazioni

e all’Eterno, al Signore, appartiene il preservare dalla morte.

21 Ma Dio schiaccerà il capo dei suoi nemici,

la testa chiomata di colui che cammina nel peccato.

22 Il Signore ha detto: "Li farò ritornare da Basan,

li farò ritornare dalle profondità del mare,

23 affinché tu affondi il piede nel sangue dei tuoi nemici,

e la lingua dei tuoi cani ne abbia la sua parte".

24 Essi hanno visto il tuo corteo, o Dio,

il corteo del mio Dio, del mio Re, nel santuario.

25 Precedevano i cantori, dietro venivano i suonatori,

in mezzo le fanciulle che battevano i tamburelli.

26 Benedite Dio nelle assemblee,

benedite il Signore, voi che siete della stirpe d’Israele!

27 Ecco il piccolo Beniamino, che domina gli altri;

i prìncipi di Giuda e la loro schiera,

i prìncipi di Zabulon, i prìncipi di Neftali.

28 Il tuo Dio ha ordinato la tua forza;

rafferma, o Dio, ciò che hai operato per noi!

29 Nel tuo tempio, che sovrasta Gerusalemme,

i re ti porteranno doni.

30 Minaccia le bestie dei canneti,

il branco dei tori con i giovenchi dei popoli,

che si prostrano portando verghe d’argento.

Disperdi i popoli che si dilettano in guerre.

31 Gran signori verranno dall’Egitto,

l’Etiopia si affretterà a tendere le mani verso Dio.

32 O regni della terra, cantate a Dio,

salmeggiate al Signore, [Pausa]

33 a colui che cavalca sui cieli dei cieli eterni!

Ecco, egli fa risuonare la sua voce, la sua voce potente.

34 Riconoscete la potenza di Dio;

la sua maestà è sopra Israele,

e la sua potenza è nei cieli.

35 O Dio, tu sei tremendo dal tuo santuario!

Il Dio d’Israele dà forza e potenza al suo popolo.

Benedetto sia Dio!