1 Dette utsagn er Herrens ord til Israel ved Malakias. 2 Jeg har elsket eder, sier Herren. Og I sier: Hvormed har du vist oss din kjærlighet? Er ikke Esau bror til Jakob? sier Herren, og enda har jeg elsket Jakob, 3 men hatet Esau og gjort hans fjell til en ørken og hans arv til en bolig for ørkenens sjakaler. 4 Når Edom sier: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene op igjen, da sier Herren, hærskarenes Gud, så: De skal bygge, men jeg skal rive ned, og de skal kalles ugudelighetens land og det folk som Herren til evig tid er vred på. 5 I skal se det med egne øine, og I skal si: Herren er stor ut over Israels landemerke.

6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre; er nu jeg far, hvor er da min ære, og er jeg herre, hvor er da frykten for mig? sier Herren, hærskarenes Gud, til eder, I prester som forakter mitt navn. Og I sier: Hvormed har vi vist forakt for ditt navn?

7 Ved å bære frem uren mat på mitt alter. Og I sier: Hvormed har vi krenket din renhet? Ved å si: Herrens bord er ingen ære verdt. 8 Når I kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt deri? Og når I kommer med et halt eller et sykt dyr, er det da intet ondt deri? Kom med slike gaver til din stattholder! Mon han vil finne behag i dig, eller mon han vil ta nådig imot dig? sier Herren, hærskarenes Gud. 9 Så bønnfall nu Gud at han må bli oss nådig! Med egne hender har I gjort dette(-)kan han da for eders skyld være nådig? sier Herren, hærskarenes Gud. 10 Gid det fantes nogen blandt eder som vilde lukke tempeldørene, så I ikke skal gjøre op ild på mitt alter til ingen nytte! Jeg finner ikke behag i eder, sier Herren, hærskarenes Gud, og til offergaver fra eders hånd har jeg ingen lyst. 11 For fra solens opgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blandt hedningefolkene, og på hvert sted skal det brennes røkelse og bæres frem offergaver for mitt navn, rene offergaver; for mitt navn skal bli stort blandt folkene, sier Herren, hærskarenes Gud. 12 Men I vanhelliger det ved å si: Herrens bord er urent, og maten som gis til det, er lite verd.

13 Og I sier: Å, for en møie! Og I blåser av det, sier Herren, hærskarenes Gud, og I bærer frem slikt som er røvet, og det som er halt og sykt(-)sådant bærer I frem som offergave! Skulde slike gaver fra eder behage mig? sier Herren. 14 Forbannet være den som farer med svik, {ved å foregi at han bare har hundyr å ofre} enda der er handyr i hans hjord, og den som gjør et løfte og enda ofrer til Herren et hundyr som har lyte; for jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er forferdelig blandt folkene.

1 Oracolo, parola dell’Eterno, rivolta a Israele per mezzo di Malachia. 2 "Io vi ho amati", dice l’Eterno; "e voi dite: ‘In che cosa ci hai amati?’. Esaù non era forse fratello di Giacobbe?" dice l’Eterno; "eppure io ho amato Giacobbe 3 e ho odiato Esaù, ho fatto dei suoi monti una desolazione, ho dato la sua eredità agli sciacalli del deserto". 4 Se Edom dice: "Noi siamo stati atterrati, ma torneremo e ricostruiremo i luoghi ridotti in rovina", così parla l’Eterno degli eserciti: "Essi costruiranno, ma io distruggerò; saranno chiamati ‘Territorio dell’iniquità’, e ‘Popolo contro il quale l’Eterno è indignato per sempre’. 5 I vostri occhi lo vedranno e voi direte: ‘L’Eterno è magnificato oltre i confini d’Israele’".

6 "‘Un figlio onora suo padre e un servo il suo signore; se dunque io sono padre, dov’è l’onore che mi è dovuto? Se sono signore, dov’è il timore che mi spetta?’ dice l’Eterno degli eserciti a voi, o sacerdoti, che disprezzate il mio nome, eppure dite: ‘In che modo abbiamo disprezzato il tuo nome?’. 7 Voi offrite sul mio altare cibi contaminati, ma dite: ‘In che modo ti abbiamo contaminato?’. Lo avete fatto dicendo: ‘La mensa dell’Eterno è spregevole’. 8 Quando offrite una bestia cieca per sacrificarla, non è forse male? quando ne offrite una zoppa o malata, non è forse male? Presentala dunque al tuo governatore! Te ne sarà grato? Avrà dei riguardi per la tua persona?" dice l’Eterno degli eserciti. 9 "Ora dunque, implorate pure il favore di Dio, perché egli abbia pietà di noi! Sono le vostre mani quelle che hanno fatto ciò; ed egli dovrebbe avere riguardo alla persona di qualcuno di voi?" dice l’Eterno degli eserciti.

10 "Ci fosse almeno qualcuno di voi che chiudesse le porte! Voi non accendereste invano il fuoco sul mio altare! Io non prendo nessun piacere in voi", dice l’Eterno degli eserciti, "e le offerte delle vostre mani io non le gradisco. 11 Poiché dall’oriente all’occidente il mio nome è grande fra le nazioni, e in ogni luogo si offrono al mio nome incenso e oblazioni pure; perché il mio nome è grande fra le nazioni", dice l’Eterno degli eserciti. 12 "Ma voi lo profanate, dicendo: ‘La mensa dell’Eterno è contaminata, e ciò che dà come cibo è spregevole. 13 Voi dite anche: ‘Ah, che fatica!’ e mi trattate con disprezzo", dice l’Eterno degli eserciti. "Portate animali rubati, zoppi o malati, e queste sono le offerte che fate! Potrei io gradirle dalle vostre mani?" dice l’Eterno. 14 "Maledetto il disonesto che ha nel suo gregge un maschio, ne fa un voto, e offre in sacrificio all’Eterno una bestia difettosa! Poiché io sono un Re grande", dice l’Eterno degli eserciti, "e il mio nome è tremendo fra le nazioni".