1 Så løftet jeg atter mine øine op og fikk se fire vogner som kom frem mellem to fjell, og fjellene var kobberfjell. 2 For den første vogn var det røde hester, og for den annen vogn var det sorte hester, 3 og for den tredje vogn var det hvite hester, og for den fjerde vogn flekkete, sterke hester. 4 Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med mig: Hvad er dette, herre? 5 Engelen svarte: Dette er himmelens fire vinder, som nu farer ut efterat de har fremstilt sig for all jordens herre. 6 Vognen med de sorte hester for drog ut mot Nordens land, og de hvite drog ut efter dem, og de flekkete drog ut mot Sydens land. 7 Og de sterkeste {de røde} drog ut, og da de ønsket å få dra omkring på jorden, sa han: Gå, dra omkring på jorden! Og de drog omkring på jorden. 8 Så ropte han høit på mig og sa til mig: Se, de som drar ut mot Nordens land, de stiller min vrede på Nordens land.

9 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

10 Ta imot gavene fra de bortførte, fra Heldai, Tobia og Jedaja(-)gå selv på denne dag inn i Josias' Sefanias’sønns hus-for dit er de kommet fra Babel(-) 11 og ta imot sølv og gull av dem og gjør kroner og sett dem på Josvas, Jehosadaks sønns, yppersteprestens hode! 12 Og si til ham: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, det skal komme en mann som heter Spire; han skal spire frem av sin rot, og han skal bygge Herrens tempel. 13 Ja, han skal bygge Herrens tempel, og han skal vinne herlighet og sitte og herske på sin kongetrone, og han skal være prest der han sitter på sin trone, og freds råd skal det være mellem dem begge. 14 Og kronene skal være til et minne i Herrens tempel om Helem og Tobia og Jedaja og Hen, Sefanias sønn. 15 Og langt borte fra skal de komme og bygge på Herrens tempel, og I skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til eder; og dette skal skje dersom I hører på Herrens, eders Guds røst.

1 Alzai di nuovo gli occhi, guardai, ed ecco quattro carri che uscivano in mezzo a due monti; e i monti erano monti di bronzo. 2 Al primo carro c’erano dei cavalli rossi; al secondo carro dei cavalli neri; 3 al terzo carro dei cavalli bianchi, e al quarto carro dei cavalli chiazzati di rosso. 4 Io chiesi all’angelo che parlava con me: "Che significano queste cose, mio signore?". 5 L’angelo rispose e mi disse: "Questi sono i quattro venti del cielo, che escono dopo essersi presentati al Signore di tutta la terra. 6 Il carro dei cavalli neri va verso il paese del settentrione; i cavalli bianchi lo seguono; i chiazzati vanno verso il paese del sud, 7 e i rossi escono e chiedono di andare a percorrere la terra". L’angelo disse loro: "Andate, percorrete la terra!". Ed essi percorsero la terra. 8 Poi egli mi chiamò e mi parlò così: "Ecco, quelli che escono verso il paese del settentrione placano la mia ira sul paese del settentrione".

9 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 10 "Prendi dai deportati, cioè da quelli di Eldai, di Tobia e di Iedaia, e recati oggi stesso in casa di Giosia, figlio di Sofonia, dove essi sono giunti da Babilonia; 11 prendi dell’argento e dell’oro, fanne delle corone, e mettile sul capo di Giosuè, figlio di Iosadac, sommo sacerdote. 12 Parlagli e digli: Così parla l’Eterno degli eserciti: ‘Ecco un uomo, che si chiama il Germoglio, germoglierà nel suo luogo e costruirà il tempio dell’Eterno; 13 egli costruirà il tempio dell’Eterno, riceverà la gloria, si siederà e dominerà sul suo trono, sarà sacerdote sul suo trono, e vi sarà fra i due un accordo di pace’. 14 Le corone saranno per Chelem, per Tobia, per Iedaia e per Chen, figlio di Sofonia, come un ricordo nel tempio dell’Eterno. 15 Quelli che sono lontani verranno e lavoreranno alla costruzione del tempio dell’Eterno; voi conoscerete che l’Eterno degli eserciti mi ha mandato da voi. Questo avverrà se date veramente ascolto alla voce dell’Eterno, del vostro Dio".