1 Bed Herren om regn når tiden for vårregnet er inne! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark. 2 For husgudene talte usant, og spåmennene skuet løgn; tomme drømmer forkynte de, og den trøst de gav, var intet verd; derfor måtte folket dra avsted som får og li ondt, fordi der ingen hyrde var. 3 Mot hyrdene {de. folkets fremmede herskere.} er min vrede optendt, og bukkene vil jeg hjemsøke; for Herren, hærskarenes Gud, ser til sin hjord, Judas hus, og gjør den lik sin stolte stridshest. 4 Fra det {Judas hus.} skal hjørnestenene komme, fra det naglene,fra det krigsbuene(-)fra det skal alle herskere utgå.

5 Og de skal være lik kjemper som trår sine fiender ned i krigen likesom skarnet på gatene; ja, stride skal de, for Herren er med dem, og de som rider på hester, skal bli til skamme.

6 Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus og gi dem et bosted; for jeg forbarmer mig over dem, og de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem; for jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem. 7 Og Efra’ms menn skal være lik kjemper, og deres hjerter skal bli glade som av vin; deres barn skal se det og glede sig, deres hjerter skal fryde sig i Herren. 8 Jeg vil pipe til dem og samle dem, for jeg har utfridd dem; og de skal bli tallrike, som de har vært. 9 Og jeg vil så dem ut blandt folkene, men i de fjerne land skal de komme mig i hu; og de skal leve med sine barn og komme tilbake. 10 Og jeg vil føre dem tilbake fra Egyptens land og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, og der skal det ikke bli rum nok for dem. 11 Han {Herren.} skal dra frem gjennem havet, gjennem farer, og slå ned bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut, og Assurs stolthet skal støtes ned, og kongespiret skal vike fra Egypten. 12 Jeg vil gjøre dem sterke i Herren, og i hans navn skal de gå frem, sier Herren.

1 Chiedete all’Eterno la pioggia nella stagione di primavera! L’Eterno che produce i lampi, darà loro abbondanza di pioggia, a ciascuno erba nel proprio campo. 2 Poiché gli idoli domestici dicono cose vane, gli indovini vedono menzogne, i sogni mentono e danno un vano conforto; perciò costoro vanno errando come pecore, sono afflitti, perché non c’è pastore.

3 La mia ira si è accesa contro i pastori e io punirò i capri; poiché l’Eterno degli eserciti visita il suo gregge, la casa di Giuda, e ne fa come il suo cavallo d’onore nella battaglia. 4 Da lui uscirà la pietra angolare, da lui il piolo, da lui l’arco di battaglia, da lui usciranno tutti i capi insieme. 5 Saranno come prodi che calpesteranno il nemico in battaglia, nel fango delle strade; combatteranno perché l’Eterno è con loro; ma quelli che sono in groppa ai cavalli saranno confusi.

6 "Io rafforzerò la casa di Giuda, salverò la casa di Giuseppe e li ricondurrò perché ho pietà di loro; saranno come se non li avessi mai scacciati, perché io sono l’Eterno, il loro Dio, e li esaudirò. 7 Quelli di Efraim saranno come un prode, e il loro cuore si rallegrerà come per effetto del vino; i loro figli lo vedranno e si rallegreranno, il loro cuore esulterà nell’Eterno. 8 Con un fischio li raccoglierò, perché io li voglio riscattare; ed essi si moltiplicheranno come già si moltiplicarono. 9 Io li disseminerò fra i popoli, ed essi si ricorderanno di me nei paesi lontani; vivranno con i loro figli e torneranno. 10 Io li farò tornare dal paese d’Egitto e li raccoglierò dall’Assiria; li farò venire nel paese di Galaad e in Libano, e non si troverà posto sufficiente per loro. 11 Egli passerà per il mare della sventura; ma nel mare egli colpirà i flutti e tutte le profondità del fiume saranno prosciugate; l’orgoglio dell’Assiria sarà abbattuto e lo scettro dell’Egitto sarà tolto via. 12 Io li renderò forti nell’Eterno, ed essi cammineranno nel suo nome", dice l’Eterno.