1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.

3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.

4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.

5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.

7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.

8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.

9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.

10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.

11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.

12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.

13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.

14 begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!

15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.

16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?

17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.

18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.

19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.

20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.

21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.

22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.

23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.

24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.

25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.

26 straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.

27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.

28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.

1 È meglio un tozzo di pane secco con la pace, che una casa piena di carni con la discordia.

2 Il servo intelligente dominerà sul figlio che fa vergogna e avrà parte all’eredità insieme con i fratelli.

3 Il crogiuolo è per l’argento e il fornello per l’oro, ma chi prova i cuori è l’Eterno.

4 Il malvagio dà ascolto alle labbra inique, e il bugiardo dà retta alla cattiva lingua.

5 Chi deride il povero oltraggia colui che lo ha fatto; chi si rallegra della sventura degli altri non rimarrà impunito.

6 I figli dei figli sono la corona dei vecchi, e i padri sono la gloria dei loro figli.

7 Un parlare solenne non si addice all’uomo da nulla; quanto meno si addicono a un principe labbra bugiarde!

8 Il regalo è una pietra preziosa agli occhi di chi lo possiede; dovunque si volga, egli riesce.

9 Chi copre gli sbagli si procura amore, ma chi ci torna sempre su, disunisce gli amici migliori.

10 Un rimprovero fa più impressione all’uomo intelligente, che cento percosse allo stolto.

11 Il malvagio non cerca che ribellione, ma un messaggero crudele gli sarà mandato contro.

12 Meglio imbattersi in un’orsa derubata dei suoi piccoli, che in un insensato nella sua follia.

13 Il male non si allontanerà dalla casa di chi rende male per bene.

14 Cominciare una contesa è dare la stura all’acqua; perciò ritirati prima che la lite si inasprisca.

15 Chi assolve il colpevole e chi condanna il giusto sono entrambi in abominio all’Eterno.

16 A che serve il denaro in mano allo stolto? Ad acquistare saggezza? Ma se non ha senno.

17 L’amico ama in ogni tempo, è nato per essere un fratello nella sventura.

18 L’uomo privo di senno dà la mano e si fa garante per altri davanti al suo prossimo.

19 Chi ama le liti ama il peccato; chi alza troppo la sua porta, cerca la rovina.

20 Chi ha il cuore falso non trova bene, e chi ha la lingua perversa cade nella sciagura.

21 Chi genera uno stolto ne avrà dolore, il padre dell’uomo da nulla non avrà gioia.

22 Un cuore allegro è un buon rimedio, ma uno spirito abbattuto fiacca le ossa.

23 L’empio accetta regali di nascosto per pervertire le vie della giustizia.

24 La sapienza sta davanti a chi ha intelligenza, ma gli occhi dello stolto vagano agli estremi confini della terra.

25 Il figlio stolto è il dolore del padre e l’amarezza di colei che lo ha partorito.

26 Non è bene condannare il giusto, fosse anche a un’ammenda, né colpire i prìncipi per la loro onestà.

27 Chi modera le sue parole possiede la scienza e chi ha lo spirito calmo è un uomo prudente.

28 Anche lo stolto, quando tace, passa per saggio; chi tiene chiuse le labbra è un uomo intelligente.