1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.

3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.

5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.

6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.

7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.

8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.

9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.

10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.

11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.

12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.

13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.

14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.

16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.

17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham. {nemlig for å redde ham}

18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.

19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.

21 gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.

22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.

23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.

24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.

25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.

26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.

27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, {nemlig for den fattiges nød} får mange forbannelser.

28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.

1 L’empio fugge senza che nessuno lo perseguiti, ma il giusto se ne sta sicuro come un leone.

2 Quando un paese è pieno di misfatti, i suoi capi sono numerosi, ma, con un uomo intelligente e pratico delle cose, l’ordine dura.

3 Un povero che opprime i miseri è come una pioggia che devasta e non dà pane.

4 Quelli che abbandonano la legge, lodano gli empi; ma quelli che la osservano, fanno loro la guerra.

5 Gli uomini malvagi non comprendono ciò che è giusto, ma quelli che cercano l’Eterno comprendono ogni cosa.

6 Meglio il povero che cammina nella sua integrità, del perverso che cammina nella doppiezza ed è ricco.

7 Chi osserva la legge è un figlio intelligente, ma il compagno dei ghiottoni fa vergogna a suo padre.

8 Chi accresce i suoi beni con gli interessi e l’usura, li raccoglie per chi ha pietà dei poveri.

9 Se uno volge gli orecchi altrove per non udire la legge, la sua stessa preghiera è un abominio.

10 Chi spinge i giusti a percorrere una cattiva strada cadrà egli stesso nella fossa che ha scavato, ma gli uomini integri erediteranno il bene.

11 Il ricco si reputa saggio, ma il povero che è intelligente, lo scruta.

12 Quando i giusti trionfano la gloria è grande, ma quando gli empi si innalzano la gente si nasconde.

13 Chi copre le sue trasgressioni non prospererà, ma chi le confessa e le abbandona otterrà misericordia.

14 Beato l’uomo che è sempre timoroso, ma chi indurisce il suo cuore cadrà nella sventura.

15 Un empio che domina un popolo povero è un leone ruggente, un orso affamato.

16 Il principe senza prudenza fa molte estorsioni, ma chi odia il guadagno disonesto prolunga i suoi giorni.

17 L’uomo su cui pesa un omicidio fuggirà fino alla fossa: nessuno lo fermi!

18 Chi cammina integramente sarà salvato, ma il perverso che percorre vie tortuose cadrà all’improvviso.

19 Chi lavora la sua terra avrà abbondanza di pane, ma chi va dietro ai fannulloni avrà abbondanza di miseria.

20 L’uomo fedele sarà colmato di benedizioni, ma chi ha fretta di arricchire non rimarrà impunito.

21 Avere dei riguardi personali non è bene; per un pezzo di pane l’uomo talvolta diventa peccatore.

22 L’uomo invidioso ha fretta di arricchire, non sa che gli piomberà addosso la miseria.

23 Chi riprende qualcuno gli sarà, alla fine, più gradito di chi lo lusinga con le sue parole.

24 Chi ruba a suo padre e a sua madre e dice: "Non è un delitto!", è compagno del dissipatore.

25 Chi ha l’animo avido fa nascere contese, ma chi confida nell’Eterno sarà saziato.

26 Chi confida nel proprio cuore è uno stolto, ma chi cammina saggiamente scamperà.

27 Chi dona al povero non sarà mai nel bisogno, ma chi chiude gli occhi sarà coperto di maledizioni.

28 Quando gli empi si innalzano la gente si nasconde; ma quando periscono, si moltiplicano i giusti.