1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.

2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.

3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.

4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.

5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.

6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.

7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.

8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.

9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.

10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.

11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.

12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.

13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.

14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.

15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.

16 vinne visdom(-)hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.

17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.

18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.

19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.

20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.

21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.

22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.

23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.

24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.

25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.

27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.

28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.

29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.

30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.

31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.

32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.

33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.

1 All’uomo spettano i disegni del cuore, ma la risposta della lingua viene dall’Eterno.

2 Tutte le vie dell’uomo a lui sembrano pure, ma l’Eterno pesa gli spiriti.

3 Affida all’Eterno le tue opere, e i tuoi progetti riusciranno.

4 L’Eterno ha fatto ogni cosa per uno scopo; anche l’empio, per il giorno della sventura.

5 Chi ha il cuore superbo è in abominio all’Eterno; certo è che non rimarrà impunito.

6 Con la bontà e con la fedeltà si espia la colpa, e con il timore dell’Eterno si evita il male.

7 Quando l’Eterno gradisce le vie di un uomo, riconcilia con lui anche i suoi nemici.

8 Meglio poco con giustizia che grandi entrate senza equità.

9 Il cuore dell’uomo medita la sua via, ma l’Eterno dirige i suoi passi.

10 Sulle labbra del re sta una sentenza divina; quando pronuncia il giudizio la sua bocca non sbaglia.

11 La stadera e le bilance giuste appartengono all’Eterno, tutti i pesi del sacchetto sono opera sua.

12 I re hanno orrore di fare il male, perché il trono è reso stabile con la giustizia.

13 Le labbra giuste sono gradite ai re; essi amano chi parla rettamente.

14 Ira del re vuol dire messaggeri di morte, ma l’uomo saggio la placherà.

15 La serenità del volto del re dà la vita, il suo favore è come una nuvola di pioggia primaverile.

16 L’acquisto della sapienza è migliore di quello dell’oro, l’acquisto dell’intelligenza preferibile a quello dell’argento!

17 La strada maestra dell’uomo retto è evitare il male; chi bada alla sua via preserva la sua anima.

18 La superbia precede la rovina, e lo spirito altero precede la caduta.

19 Meglio essere umile di spirito con i miseri, che dividere la preda con i superbi.

20 Chi presta attenzione alla Parola se ne troverà bene, e beato colui che confida nell’Eterno!

21 Il saggio di cuore è chiamato intelligente, la dolcezza delle labbra aumenta il sapere.

22 Il senno, per chi lo possiede, è fonte di vita, ma la stoltezza è il castigo degli stolti.

23 Il cuore del saggio gli rende assennata la bocca e aumenta il sapere sulle sue labbra.

24 Le parole gentili sono un favo di miele: dolcezza all’anima, salute al corpo.

25 C’è una via che all’uomo sembra diritta, ma finisce con il condurre alla morte.

26 La fame del lavoratore lavora per lui, perché la sua bocca lo stimola.

27 L’uomo cattivo va scavando il male ad altri; sulle sue labbra c’è come un fuoco divorante.

28 L’uomo perverso semina contese, il maldicente disunisce gli amici migliori.

29 L’uomo violento trascina il compagno e lo conduce per una via non buona.

30 Chi chiude gli occhi per tramare cose perverse, chi si morde le labbra, ha già compiuto il male.

31 I capelli bianchi sono una corona d’onore, la si trova sulla via della giustizia.

32 Chi è lento all’ira vale più del prode guerriero; chi ha autocontrollo vale più di chi espugna città.

33 Si getta la sorte nel grembo, ma ogni decisione viene dall’Eterno.