1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.

2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.

3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.

4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.

5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.

6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.

7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.

8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.

9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.

10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.

11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.

12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.

13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.

14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.

15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.

16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.

17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.

18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!

19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.

20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!

21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.

22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.

23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.

24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.

25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.

26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.

27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!

28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.

29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.

1 Meglio un povero che cammina nella sua integrità, di chi è perverso di labbra e anche stolto.

2 Lo zelo, senza conoscenza, non è cosa buona: chi cammina in fretta sbaglia strada.

3 La stoltezza dell’uomo ne perverte la via, ma il suo cuore si irrita contro l’Eterno.

4 Le ricchezze procurano numerosi amici, ma il povero è abbandonato anche dal suo compagno.

5 Il falso testimone non rimarrà impunito, e chi spaccia menzogne non avrà scampo.

6 Molti corteggiano l’uomo generoso, e tutti sono amici dell’uomo che fa doni.

7 Tutti i fratelli del povero lo odiano; quanto più i suoi amici si allontaneranno da lui! Egli li supplica con parole, ma già sono scomparsi.

8 Chi acquista senno ama la sua anima; e chi serba con cura la prudenza troverà del bene.

9 Il falso testimone non rimarrà impunito, e chi spaccia menzogne perirà.

10 Vivere in delizie non si addice allo stolto; quanto meno si addice allo schiavo dominare sui prìncipi!

11 Il senno rende l’uomo lento all’ira, ed egli stima sua gloria passare sopra le offese.

12 L’ira del re è come il ruggito di un leone, ma il suo favore è come rugiada sull’erba.

13 Un figlio stolto è una grande sciagura per suo padre, e le risse di una moglie sono il gocciolare continuo di un tetto.

14 Casa e ricchezze sono un’eredità dei padri, ma una moglie giudiziosa è un dono dell’Eterno.

15 La pigrizia fa cadere nel torpore, e l’anima indolente patirà la fame.

16 Chi osserva il comandamento ha cura della sua anima, ma chi trascura la propria condotta morirà.

17 Chi ha pietà del povero presta all’Eterno, che gli ricambierà l’opera buona.

18 Castiga tuo figlio, mentre c’è ancora speranza, ma non ti lasciare andare fino a farlo morire.

19 L’uomo dalla collera violenta deve essere punito; perché, se lo risparmi, dovrai tornare daccapo.

20 Ascolta il consiglio e ricevi l’istruzione, affinché tu diventi saggio per il resto della vita.

21 Ci sono molti disegni nel cuore dell’uomo, ma il piano dell’Eterno è quello che sussiste.

22 Ciò che rende caro l’uomo è la bontà, e un povero vale più di un bugiardo.

23 Il timore dell’Eterno conduce alla vita; chi lo possiede si sazia, e passa la notte senza essere visitato da alcun male.

24 Il pigro tuffa la mano nel piatto e non fa neppure tanto da portarla alla bocca.

25 Percuoti il beffardo, e il semplice si farà accorto; riprendi l’intelligente e imparerà la scienza.

26 Il figlio che fa vergogna e disonore rovina suo padre e scaccia sua madre.

27 Cessa, figlio mio, di ascoltare l’istruzione, se ti vuoi allontanare dalle parole della scienza.

28 Il testimone iniquo ride della giustizia, e la bocca degli empi ingoia l’iniquità.

29 I giudizi sono preparati per i beffardi e le percosse per il dorso degli stolti.