1 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.

2 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.

3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.

4 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.

5 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.

6 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.

7 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.

8 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.

9 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.

10 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.

11 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.

12 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.

13 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.

14 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.

15 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.

16 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.

17 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.

18 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.

19 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.

20 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.

21 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.

22 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.

23 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.

24 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.

25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.

26 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.

27 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.

28 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.

29 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.

30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.

31 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!

1 La bilancia falsa è un abominio per l’Eterno, ma il peso giusto gli è gradito.

2 Venuta la superbia, viene anche il disonore; ma la sapienza è con gli umili.

3 L’integrità degli uomini retti li guida, ma la perversità dei perfidi è la loro rovina.

4 Le ricchezze non servono a nulla nel giorno dell’ira, ma la giustizia salva da morte.

5 La giustizia dell’uomo integro gli appiana la via, ma l’empio cade per la sua empietà.

6 La giustizia degli uomini retti li libera, ma i perfidi restano presi nella loro malizia.

7 Quando un empio muore, la sua speranza perisce, e l’attesa degli empi è annientata.

8 Il giusto è tratto fuori dall’avversità, e l’empio ne prende il posto.

9 Con la sua bocca l’ipocrita rovina il suo prossimo, ma i giusti sono liberati dalla loro scienza.

10 Quando i giusti prosperano, la città gioisce, ma quando periscono gli empi sono grida di esultanza.

11 Con la benedizione degli uomini giusti si innalza una città, ma con la bocca degli empi va in rovina.

12 Chi disprezza il prossimo è privo di senno, ma l’uomo avveduto tace.

13 Chi va sparlando svela i segreti, ma chi ha lo spirito leale tiene celata la cosa.

14 Quando manca una saggia direzione, il popolo cade, ma nel grande numero dei consiglieri sta la salvezza.

15 Chi si fa garante per un estraneo ne soffre danno, ma chi odia stringere la mano come garanzia è tranquillo.

16 La donna gentile riceve onore, e gli uomini forti ottengono la ricchezza.

17 L’uomo buono fa del bene a sé stesso, ma il crudele tortura la sua propria carne.

18 L’empio realizza un guadagno illusorio, ma chi semina giustizia ha una ricompensa sicura.

19 Così la giustizia conduce alla vita, ma chi va dietro al male si avvia verso la morte.

20 I perversi di cuore sono un abominio per l’Eterno, ma gli integri nella loro condotta gli sono graditi.

21 No, certo, il malvagio non rimarrà impunito, ma la discendenza dei giusti scamperà.

22 Una donna bella, ma senza giudizio, è un anello d’oro nel grugno di un porco.

23 Il desiderio dei giusti è il bene soltanto, ma la prospettiva degli empi è l’ira.

24 C’è chi spande generosamente e diventa più ricco, e c’è chi risparmia più del dovuto e non fa che impoverire.

25 L’anima benefica sarà nell’abbondanza, e chi annaffia sarà egli pure annaffiato.

26 Chi fa incetta di grano è maledetto dal popolo, ma la benedizione è sul capo di chi lo vende.

27 Chi cerca il bene si attira benevolenza, ma chi cerca il male, male lo colpirà.

28 Chi confida nelle sue ricchezze cadrà, ma i giusti rinverdiranno come foglie.

29 Chi getta lo scompiglio in casa sua erediterà vento, e lo stolto sarà lo schiavo di chi ha il cuore saggio.

30 Il frutto del giusto è un albero di vita, e il saggio fa conquista di anime.

31 Ecco, il giusto riceve la sua retribuzione sulla terra, quanto più l’empio e il peccatore!