1 Salomos ordsprog. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.

2 Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

3 Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.

4 Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.

5 En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.

6 Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

7 Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.

8 Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.

9 Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.

10 Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.

11 Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

12 Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

13 På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.

14 De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.

15 Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.

16 Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.

17 En vei til liv {de. en veileder til lykke og velsignelse.} er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.

18 Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.

19 Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.

20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.

21 Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.

22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.

23 For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.

24 Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.

25 Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.

26 Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.

27 Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.

28 De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.

29 Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.

30 De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.

31 Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.

32 Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.

1 Proverbi di Salomone. Un figlio saggio rallegra suo padre, ma un figlio stolto è il dolore di sua madre.

2 I tesori di empietà non giovano, ma la giustizia libera dalla morte.

3 L’Eterno non permette che il giusto soffra la fame, ma respinge insoddisfatta l’avidità degli empi.

4 Chi lavora con mano pigra impoverisce, ma la mano dei diligenti fa arricchire.

5 Chi raccoglie d’estate è un figlio prudente, ma chi dorme durante la raccolta è un figlio che fa vergogna.

6 Benedizioni vengono sul capo dei giusti, ma la violenza copre la bocca degli empi.

7 La memoria del giusto è in benedizione, ma il nome degli empi marcisce.

8 Il cuore saggio accetta i precetti, ma le labbra stolte vanno in rovina.

9 Chi cammina nell’integrità cammina sicuro, ma chi va per vie tortuose sarà scoperto.

10 Chi ammicca con l’occhio causa dolore, e chi ha le labbra stolte va in rovina.

11 La bocca del giusto è una fonte di vita, ma la bocca degli empi nasconde violenza.

12 L’odio provoca liti, ma l’amore copre ogni errore.

13 Sulle labbra dell’uomo intelligente si trova la sapienza, ma il bastone è per il dorso di chi è privo di senno.

14 I saggi tengono in serbo la scienza, ma la bocca dello stolto è una rovina imminente.

15 I beni del ricco sono la sua città forte; la rovina dei poveri è la loro povertà.

16 Il salario del giusto serve alla vita, le entrate dell’empio servono al peccato.

17 Chi tiene conto della correzione, segue il cammino della vita; ma chi non fa caso della riprensione si smarrisce.

18 Chi maschera l’odio ha labbra bugiarde, e chi sparge la calunnia è uno stolto.

19 Nella moltitudine delle parole non manca la colpa, ma chi frena le sue labbra è prudente.

20 La lingua del giusto è argento scelto; il cuore degli empi vale poco.

21 Le labbra del giusto nutrono molti, ma gli stolti muoiono per mancanza di senno.

22 Ciò che fa ricchi è la benedizione dell’Eterno e il tormento che uno si dà non le aggiunge nulla.

23 Commettere un delitto, per lo stolto, è come uno spasso; così è la sapienza per l’uomo accorto.

24 All’empio succede quello che teme, ma ai giusti è concesso quello che desiderano.

25 Come tempesta che passa, l’empio non è più, ma il giusto ha un fondamento eterno.

26 Come l’aceto ai denti e il fumo agli occhi, così è il pigro per chi lo manda.

27 Il timore dell’Eterno accresce i giorni, ma gli anni degli empi saranno accorciati.

28 L’attesa dei giusti è gioia, ma la speranza degli empi perirà.

29 La via dell’Eterno è una fortezza per l’uomo integro, ma una rovina per i malfattori.

30 Il giusto non sarà mai smosso, ma gli empi non abiteranno la terra.

31 La bocca del giusto sgorga sapienza, ma la lingua perversa sarà soppressa.

32 Le labbra del giusto conoscono ciò che è gradito, ma la bocca degli empi è piena di perversità.