1 Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre. 2 Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne. 3 Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne. 4 Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru! 5 Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem.

6 Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.

7 Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han {Sikem} hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje. 8 Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru, 9 og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre! 10 Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her! 11 Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder. 12 Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru! 13 Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina, 14 og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss. 15 Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære. 16 Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk. 17 Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.

18 Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn.

19 Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus. 20 Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa:

21 Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre. 22 Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret. 23 Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss? 24 Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret.

25 Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel.

26 Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort. 27 Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret. 28 De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken. 29 Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene. 30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana’nittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne. 31 Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?

1 Dina, la figlia che Lea aveva partorito a Giacobbe, uscì per vedere le figlie del paese. 2 E Sichem, figlio di Camor l’Ivveo, principe del paese, avendola vista, la rapì, si unì a lei e la violentò. 3 E l’anima sua si appassionò per Dina, figlia di Giacobbe; egli amò la fanciulla, e parlò al cuore di lei. 4 Poi disse a Camor suo padre: "Dammi questa fanciulla per moglie". 5 Ora Giacobbe udì che egli aveva disonorato sua figlia Dina; e quando i suoi figli erano ai campi con il suo bestiame, Giacobbe tacque finché non furono tornati. 6 Allora Camor, padre di Sichem, si recò da Giacobbe per parlargli. 7 E i figli di Giacobbe, appena ebbero udito il fatto, tornarono dai campi; questi uomini furono addolorati e fortemente adirati perché costui aveva commesso un’infamia in Israele, unendosi con la figlia di Giacobbe: cosa che non si doveva fare. 8 E Camor parlò loro, dicendo: "L’anima di mio figlio Sichem si è unita strettamente a vostra figlia; dategliela per moglie 9 e imparentatevi con noi; dateci le vostre figlie, e prendetevi le figlie nostre. 10 Voi abiterete con noi, e il paese sarà a vostra disposizione; abitatelo, trafficate, e acquistate delle proprietà". 11 Allora Sichem disse al padre e ai fratelli di Dina: "Fate che io trovi grazia agli occhi vostri, e vi darò quello che mi direte. 12 Imponetemi pure una grande dote e dei grandi doni; e io ve li darò come mi direte; ma datemi la fanciulla per moglie". 13 I figli di Giacobbe risposero a Sichem e a Camor suo padre, e parlarono loro con astuzia, perché Sichem aveva disonorato Dina loro sorella; 14 e dissero loro: "Questa cosa non la possiamo fare; non possiamo dare nostra sorella a uno che non è circonciso; poiché questo, per noi, sarebbe una vergogna. 15 Soltanto a questa condizione acconsentiremo alla vostra richiesta: se vorrete essere come siamo noi, circoncidendo ogni maschio tra voi. 16 Allora vi daremo le nostre figlie, e noi ci prenderemo le vostre; abiteremo con voi, e diventeremo un popolo solo. 17 Ma se non ci volete ascoltare e non vi volete far circoncidere, noi prenderemo la nostra fanciulla e ce ne andremo". 18 Le loro parole piacquero a Camor e Sichem, figlio di Camor. 19 Il giovane non indugiò a fare la cosa, perché era affezionato alla figlia di Giacobbe, ed era l’uomo più onorato in tutta la casa di suo padre.

20 Camor e Sichem, suo figlio, vennero alla porta della loro città, e parlarono alla gente della loro città, dicendo: 21 "Questa è gente pacifica, qui tra noi; rimanga dunque pure nel paese e vi traffichi; poiché il paese è abbastanza ampio per loro. Noi prenderemo le loro figlie per mogli, e daremo le nostre a loro. 22 Ma soltanto a questa condizione questa gente acconsentirà ad abitare con noi per formare un popolo solo: che ogni maschio fra noi sia circonciso, come sono circoncisi loro. 23 Il loro bestiame, i loro beni, tutti i loro animali non saranno nostri? Acconsentiamo alla loro domanda ed essi abiteranno con noi". 24 E tutti quelli che uscivano dalla porta della città diedero ascolto a Camor e a Sichem suo figlio; e ogni maschio fu circonciso: ognuno di quelli che uscivano dalla porta della città. 25 Ma il terzo giorno, mentre quelli erano sofferenti, due dei figli di Giacobbe, Simeone e Levi, fratelli di Dina, presero ciascuno la propria spada, assalirono la città che si riteneva sicura, e uccisero tutti i maschi. 26 Passarono anche a fil di spada Camor e Sichem suo figlio, presero Dina dalla casa di Sichem, e uscirono. 27 I figli di Giacobbe si gettarono sugli uccisi e saccheggiarono la città, perché la loro sorella era stata disonorata; 28 presero le loro greggi, le loro mandrie, i loro asini, quello che era in città, e quello che era per i campi, 29 e portarono via come bottino tutte le loro ricchezze, tutti i loro piccoli bambini, le loro mogli e tutto quello che si trovava nelle case. 30 Allora Giacobbe disse a Simeone e a Levi: "Voi mi causate grande pena, mettendomi in cattiva luce presso gli abitanti del paese, presso i Cananei e i Ferezei. Io ho poca gente; essi si raduneranno contro di me e mi assaliranno, e sarò distrutto: io con la mia casa". 31 Ma essi risposero: "Doveva nostra sorella essere trattata come una prostituta?".