1 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale. 2 Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der. 3 Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk. 4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.

6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre. 7 La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! 8 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen. 9 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

10 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.

11 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre. 12 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah. 13 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. 14 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber. 15 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. 16 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg. 17 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. 18 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'. 19 Og efterat Peleg hadde fått Re', levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre. 20 Da Re' var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug. 21 Og efterat Re' hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre. 22 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor. 23 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre. 24 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah. 25 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre. 26 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

27 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.

28 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea. 29 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska. 30 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn. 31 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana’ns land, og de kom til Karan og bosatte sig der. 32 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

1 Tutta la terra parlava la stessa lingua e usava le stesse parole. 2 E avvenne che, essendo partiti verso l’Oriente, gli uomini trovarono una pianura nel paese di Scinear, e lì si stanziarono. 3 E dissero l’uno all’altro: "Avanti, facciamo dei mattoni e cuociamoli con il fuoco!"; e usarono mattoni invece di pietre, e bitume invece di malta. 4 Poi dissero: "Venite, costruiamoci una città e una torre la cui cima giunga fino al cielo, e acquistiamoci fama, affinché non siamo dispersi sulla faccia di tutta la terra". 5 L’Eterno discese per vedere la città e la torre che i figli degli uomini costruivano. 6 E l’Eterno disse: "Ecco, essi sono un solo popolo e hanno tutti il medesimo linguaggio; questo è il principio del loro lavoro; ora nulla impedirà loro di condurre a termine ciò che intendono fare. 7 Venite, scendiamo e confondiamo il loro linguaggio, affinché l’uno non capisca il parlare dell’altro!". 8 Così l’Eterno li disperse di là sulla faccia di tutta la terra, ed essi cessarono di costruire la città. 9 Perciò a questa fu dato il nome di Babele perché lì l’Eterno confuse il linguaggio di tutta la terra, e di là l’Eterno li disperse sulla faccia di tutta la terra.

10 Questa è la discendenza di Sem. Sem, all’età di cento anni, generò Arpacsad, due anni dopo il diluvio. 11 E Sem, dopo aver generato Arpacsad, visse cinquecento anni e generò figli e figlie. 12 Arpacsad visse trentacinque anni e generò Sela; e Arpacsad, dopo aver generato Sela, 13 visse quattrocento anni e generò figli e figlie. 14 Sela visse trent’anni e generò Eber; 15 e Sela, dopo aver generato Eber, visse quattrocentotré anni e generò figli e figlie. 16 Eber visse trentaquattro anni e generò Peleg; 17 ed Eber, dopo aver generato Peleg, visse quattrocentotrent’anni e generò figli e figlie. 18 Peleg visse trent’anni e generò Reu; 19 e Peleg, dopo aver generato Reu, visse duecentonove anni e generò figli e figlie. 20 Reu visse trentadue anni e generò Serug; 21 e Reu, dopo aver generato Serug, visse duecentosette anni e generò figli e figlie. 22 Serug visse trent’anni e generò Naor; 23 e Serug, dopo aver generato Naor, visse duecento anni e generò figli e figlie. 24 Naor visse ventinove anni e generò Tera; 25 e Naor, dopo aver generato Tera, visse centodiciannove anni e generò figli e figlie. 26 Tera visse settant’anni e generò Abramo, Naor e Aran. 27 E questa è la discendenza di Tera. Tera generò Abramo, Naor e Aran; e Aran generò Lot. 28 Aran morì in presenza di Tera suo padre, nel suo paese di origine, in Ur dei Caldei. 29 E Abramo e Naor si presero delle mogli: il nome della moglie di Abramo era Sarai; e il nome della moglie di Naor, Milca, che era figlia di Aran, padre di Milca e padre di Isca. 30 E Sarai era sterile; non aveva figli. 31 Tera prese Abramo, suo figlio, e Lot, figlio di Aran, cioè figlio di suo figlio e Sarai sua nuora, moglie di Abramo suo figlio, e uscirono insieme da Ur dei Caldei per andare nel paese di Canaan; e, giunti a Caran, dimorarono lì. 32 E il tempo che Tera visse fu duecentocinque anni; poi Tera morì in Caran.