1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig! 2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse! 3 Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes

4 Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan.

5 Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana’ns land, og de kom til Kana’ns land.

6 Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana’nittene bodde dengang der i landet.

7 Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham. 8 Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn. 9 Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet. {de. den sydligste del av Kana’n}

10 Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet.

11 Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne. 12 Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve. 13 Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld!

14 Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker.

15 Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus. 16 Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler. 17 Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld. 18 Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru? 19 Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå! 20 Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide.

1 L’Eterno disse ad Abramo: "Vattene dal tuo paese e dai tuoi parenti e dalla casa di tuo padre, e va’ nel paese che io ti mostrerò: 2 e io farò di te una grande nazione, ti benedirò e renderò grande il tuo nome e tu sarai fonte di benedizione: 3 benedirò quelli che ti benediranno e maledirò chi ti maledirà e in te saranno benedette tutte le famiglie della terra". 4 E Abramo se ne andò, come l’Eterno gli aveva detto, e Lot andò con lui. Abramo aveva settantacinque anni quando partì da Caran. 5 E Abramo prese Sarai sua moglie e Lot, figlio di suo fratello, e tutti i beni che possedevano e le persone che avevano acquistate in Caran, e partirono per andarsene nel paese di Canaan; e giunsero nel paese di Canaan. 6 E Abramo traversò il paese fino alla località di Sichem, fino alla quercia di More. A quel tempo i Cananei erano nel paese. 7 L’Eterno apparve ad Abramo e disse: "Io darò questo paese alla tua progenie". Ed egli costruì lì un altare all’Eterno che gli era apparso. 8 E di là si spostò verso la montagna a oriente di Betel, e piantò le sue tende, avendo Betel a occidente e Ai a oriente; e lì costruì un altare all’Eterno e invocò il nome dell’Eterno. 9 Poi Abramo partì, proseguendo da un accampamento all’altro, verso il meridione.

10 Ora venne nel paese una carestia; e Abramo scese in Egitto per soggiornarvi, perché la fame era grave nel paese. 11 E come stava per entrare in Egitto, disse a Sarai sua moglie: "Ecco, io so che tu sei una donna di bell’aspetto; 12 e avverrà che quando gli Egiziani ti avranno vista, diranno: ‘Lei è sua moglie’; e uccideranno me, ma a te lasceranno la vita. 13 Di’ dunque che sei mia sorella, perché io sia trattato bene grazie a te, e la vita mia sia conservata per amor tuo". 14 E avvenne che quando Abramo fu giunto in Egitto, gli Egiziani osservarono che la donna era molto bella. 15 E i prìncipi del Faraone la videro e ne fecero le lodi al Faraone; e la donna fu condotta in casa del Faraone. 16 Ed egli fece del bene ad Abramo per amore di lei; e Abramo ebbe pecore, buoi, asini, servi, serve, asine e cammelli. 17 Ma l’Eterno colpì Faraone e la sua casa con grandi piaghe, a motivo di Sarai, moglie di Abramo. 18 Allora Faraone chiamò Abramo e disse: "Che mi hai fatto? perché non mi hai detto che era tua moglie? perché hai detto: 19 È mia sorella? Così io l’ho presa per moglie. Ora dunque eccoti tua moglie; prenditela e vattene!". 20 E Faraone diede alla sua gente ordini relativi ad Abramo, ed essi fecero partire lui, sua moglie, e tutto quello che egli possedeva.