1 Sarai, Abrams hustru, fødte ham ikke barn; men hun hadde en egyptisk trælkvinne, som hette Hagar. 2 Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet mig barn; gå derfor inn til min trælkvinne! Kanskje jeg kunde få et barn ved henne. Og Abram lød Sarais råd. 3 Så tok Sarai, Abrams hustru, og lot Abram, sin mann, få egypterkvinnen Hagar, som var hennes trælkvinne, til hustru; da var det ti år siden Abram hadde bosatt sig i Kana’ns land.

4 Og han gikk inn til Hagar, og hun blev fruktsommelig; men da hun så at hun var blitt fruktsommelig, ringeaktet hun sin frue.

5 Da sa Sarai til Abram: Den urett jeg lider, er du skyld i; jeg har selv gitt min trælkvinne i din favn; men nu, da hun ser at hun er fruktsommelig, ringeakter hun mig; Herren skal dømme mellem mig og dig. 6 Da sa Abram til Sarai: Se, din trælkvinne råder du selv over; gjør med henne som du synes. Og Sarai var hård mot henne, og hun rømte fra henne.

7 Men Herrens engel fant henne ved vannkilden i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.

8 Og han sa: Hagar, Sarais trælkvinne, hvor kommer du fra, og hvor akter du dig hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai. 9 Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøi dig under henne!

10 Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke skal kunne telles for mengde.

11 Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael; {Gud hører} for Herren har hørt din nød. 12 Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre. 13 Og hun gav Herren, som hadde talt med henne, navnet "u er Gud, den som ser" For hun sa: Har jeg virkelig fått se ham som ser mig? 14 Derfor kaller de brønnen Lakai Ro’s brønn; {de. den levendes brønn som ser mig} den ligger mellem Kades og Bered.

15 Og Hagar fødte Abram en sønn; og Abram kalte den sønn som Hagar hadde født ham, Ismael.

16 Abram var seks og åtti år gammel da Hagar fødte ham Ismael.

1 Ora Sarai, moglie di Abramo, non gli aveva dato figli. Lei aveva una serva egiziana di nome Agar. 2 E Sarai disse ad Abramo: "Ecco, l’Eterno mi ha fatta sterile; su, va’ dalla mia serva, forse avrò discendenza da lei". Abramo diede ascolto alla voce di Sarai. 3 Sarai dunque, moglie di Abramo, dopo dieci anni che Abramo dimorava nel paese di Canaan, prese la sua serva Agar, l’Egiziana, e la diede per moglie ad Abramo, suo marito. 4 Ed egli si unì ad Agar, che rimase incinta; e quando si accorse che era incinta, guardò la sua padrona con disprezzo. 5 Allora Sarai disse ad Abramo: "L’offesa fatta a me ricade su te. Io ti ho dato la mia serva nelle braccia; e da quando lei si è accorta di essere incinta, mi guarda con disprezzo. L’Eterno sia giudice fra me e te". 6 E Abramo rispose a Sarai: "Ecco, la tua serva è in tuo potere; fa’ con lei come ti piacerà". Sarai la trattò duramente, e lei se ne fuggì dalla sua presenza. 7 L’angelo dell’Eterno la trovò presso una sorgente d’acqua, nel deserto, presso la sorgente che è sulla via di Sur, 8 e le disse: "Agar, serva di Sarai, da dove vieni? e dove vai?", e lei rispose: "Me ne fuggo dal cospetto di Sarai mia padrona". 9 L’angelo dell’Eterno le disse: "Torna dalla tua padrona, e umiliati sotto la sua mano". 10 L’angelo dell’Eterno soggiunse: "Io moltiplicherò grandemente la tua progenie e non la si potrà contare, tanto sarà numerosa". 11 E l’angelo dell’Eterno le disse ancora: "Ecco, tu sei incinta e partorirai un figlio, che chiamerai Ismaele, perché l’Eterno ti ha ascoltata nella tua afflizione; 12 esso sarà tra gli uomini come un asino selvatico; la sua mano sarà contro tutti e la mano di tutti contro di lui; e abiterà di fronte a tutti i suoi fratelli". 13 Allora Agar chiamò il nome dell’Eterno che le aveva parlato, Atta-El-Roi, perché disse: "Ho io, proprio qui, visto andarsene colui che mi ha vista?". 14 Perciò quel pozzo fu chiamato "il pozzo di Lacai-Roi". Ecco, esso è fra Cades e Bered. 15 Agar partorì un figlio ad Abramo e Abramo chiamò Ismaele il figlio che Agar gli aveva partorito. 16 Abramo aveva ottantasei anni quando Agar gli partorì Ismaele.