1 Og det var atter hungersnød i landet(-)likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar. 2 Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig! 3 Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land(-)jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far. 4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, 5 fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.

6 Så blev Isak boende i Gerar.

7 Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker. 8 Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet Rebekka, sin hustru. 9 Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld. 10 Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss. 11 Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.

12 Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.

13 Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik. 14 Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham. 15 Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord. 16 Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig. 17 Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.

18 Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem. 19 Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann. 20 Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek, {strid} fordi de stredes med ham. 21 Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna. {fiendskap} 22 Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den Rehobot {åpent rum} og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. 23 Siden drog han derfra op til Be’rseba. 24 samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld. 25 Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.

26 Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.

27 Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder? 28 De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig, 29 at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede. 30 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk. 31 Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred. 32 Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann. 33 Og han kalte den Siba; {ed} derfor heter byen Be’rseba den dag i dag.

34 Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be’ri, og Basmat, datter til hetitten Elon.

35 Men de blev en hjertesorg for Isak og Rebekka.

1 Ci fu la carestia nel paese, oltre la prima carestia che c’era stata al tempo di Abraamo. E Isacco andò da Abimelec, re dei Filistei, a Gherar. 2 L’Eterno gli apparve e gli disse: "Non scendere in Egitto; abita nel paese che io ti dirò. 3 Soggiorna in questo paese, io sarò con te e ti benedirò, poiché io darò a te e alla tua discendenza tutti questi paesi, e manterrò il giuramento che feci ad Abraamo tuo padre, 4 e moltiplicherò la tua discendenza come le stelle del cielo, darò alla tua discendenza tutti questi paesi, e tutte le nazioni della terra saranno benedette nella tua progenie, 5 perché Abraamo ubbidì alla mia voce e osservò quello che gli avevo ordinato, i miei comandamenti, i miei statuti e le mie leggi". 6 Isacco abitò a Gherar. 7 E quando la gente del luogo gli faceva delle domande intorno a sua moglie, egli rispondeva: "È mia sorella"; perché aveva paura di dire: "È mia moglie". "Non vorrei", egli pensava, "che la gente del luogo mi uccidesse, a motivo di Rebecca". Poiché lei era di bell’aspetto. 8 Ora, mentre il suo soggiorno si prolungava, avvenne che Abimelec, re dei Filistei, mentre guardava dalla finestra, vide Isacco che scherzava con Rebecca sua moglie. 9 E Abimelec chiamò Isacco, e gli disse: "Certo, lei è tua moglie; come mai dunque, hai detto: ‘È mia sorella?’". Isacco rispose: "Perché dicevo: ‘Non vorrei essere messo a morte a causa sua’". 10 E Abimelec: "Che cos’è questo che ci hai fatto? Poco è mancato che qualcuno del popolo si unisse a tua moglie, e tu ci avresti attirato addosso una grande colpa". 11 Abimelec diede quest’ordine a tutto il popolo: "Chiunque toccherà quest’uomo o sua moglie sia messo a morte".

12 Isacco seminò in quel paese, e in quell’anno raccolse il centuplo; e l’Eterno lo benedisse. 13 Quest’uomo diventò grande, cresceva sempre più, finché diventò grande oltre misura. 14 Fu padrone di greggi di pecore, di mandrie di buoi e di numerosa servitù. I Filistei lo invidiavano; 15 e perciò otturarono e riempirono di terra tutti i pozzi che i servi di suo padre avevano scavati, al tempo di Abraamo suo padre. 16 E Abimelec disse a Isacco: "Vattene da noi, poiché tu sei molto più potente di noi". 17 Isacco allora partì di là, si accampò nella valle di Gherar, e qui abitò. 18 E Isacco scavò di nuovo i pozzi d’acqua che erano stati scavati al tempo di Abraamo suo padre, e che i Filistei avevano otturati dopo la morte di Abraamo; e li chiamò con gli stessi nomi con i quali li aveva chiamati suo padre. 19 E i servi di Isacco scavarono nella valle e trovarono un pozzo d’acqua viva. 20 Ma i pastori di Gherar litigarono con i pastori di Isacco, dicendo: "L’acqua è nostra". Ed egli chiamò il pozzo Esec, perché quelli avevano conteso con lui. 21 Poi i servi scavarono un altro pozzo, e quelli litigarono anche per questo. E Isacco lo chiamò Sitna. 22 Allora egli partì di là, scavò un altro pozzo per il quale quelli non litigarono. Ed egli lo chiamò Recobot "perché", disse, "ora l’Eterno ci ha messi al largo, e noi prospereremo nel paese".

23 Poi di là Isacco salì a Beer-Sceba. 24 L’Eterno gli apparve quella stessa notte, e gli disse: "Io sono l’Iddio di Abraamo tuo padre; non temere, poiché io sono con te e ti benedirò e moltiplicherò la tua progenie per amore di Abraamo mio servo". 25 Egli costruì un altare in quel luogo, invocò il nome dell’Eterno e piantò la sua tenda. E i servi di Isacco scavarono lì un pozzo. 26 Abimelec andò da lui da Gherar con Auzat, suo amico, e con Picol, capo del suo esercito. 27 E Isacco disse loro: "Perché venite da me, perché mi odiate e mi avete mandato via dal vostro paese?". 28 Quelli risposero: "Noi abbiamo chiaramente visto che l’Eterno è con te; e abbiamo detto: ‘Si faccia ora un giuramento fra noi, fra noi e te, e facciamo alleanza con te. 29 Giura che non ci farai alcun male, così come noi non ti abbiamo toccato, e non ti abbiamo fatto altro che del bene, e ti abbiamo lasciato andare in pace. Tu sei ora benedetto dall’Eterno’". 30 Allora Isacco fece un convito per loro, ed essi mangiarono e bevvero. 31 La mattina successiva si alzarono di buon’ora e si scambiarono un giuramento. Poi Isacco li accomiatò, e quelli partirono da lui in pace. 32 In quello stesso giorno, i servi di Isacco gli vennero a dare notizia del pozzo che avevano scavato, dicendogli: "Abbiamo trovato dell’acqua". 33 Ed egli lo chiamò Siba. Per questo la città porta il nome di Beer-Sceba, fino al giorno d’oggi.

34 Ora Esaù, in età di quarant’anni, prese per moglie Giudit, figlia di Beeri, l’Ittita, e Basmat, figlia di Elon, l’Ittita. Esse furono causa di amarezza d’animo per Isacco e per Rebecca.