1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!

2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!

3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.

4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?

5 penlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.

6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.

7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.

8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.

9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.

10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.

11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!

12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.

13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!

14 Den som velsigner sin venn med høi røst {på en hyklersk måte.} tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.

15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.

16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.

17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.

18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.

19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.

20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.

21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.

22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.

23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!

24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter. 25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn, 26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for, 27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

1 Non ti vantare del domani, poiché non sai quello che un giorno possa produrre.

2 Un altro ti lodi, non la tua bocca; un estraneo, non le tue labbra.

3 La pietra è grave e la sabbia pesante, ma l’irritazione dello stolto pesa più dell’uno e dell’altra.

4 L’ira è crudele e la collera impetuosa; ma chi può resistere alla gelosia?

5 Meglio riprensione aperta che amore nascosto.

6 Fedeli sono le ferite di chi ama, frequenti i baci di chi odia.

7 Chi è sazio calpesta il favo di miele, ma per chi ha fame ogni cosa amara è dolce.

8 Come l’uccello vaga lontano dal nido, così è l’uomo che vaga lontano da casa.

9 L’olio e il profumo rallegrano il cuore; così fa la dolcezza di un amico con i suoi consigli cordiali.

10 Non abbandonare il tuo amico né l’amico di tuo padre, e non andare in casa di tuo fratello nel giorno della tua sventura; una persona a te vicina vale più di un fratello lontano.

11 Figlio mio, sii saggio e rallegrami il cuore, così potrò rispondere a chi mi offende.

12 L’uomo accorto vede il male e si nasconde, ma gli scempi passano oltre e ne portano la pena.

13 Prendigli il vestito poiché ha garantito per altri; fatti dare dei pegni, poiché si è reso garante di stranieri.

14 Chi benedice il prossimo ad alta voce, di buon mattino, sarà considerato come se lo maledicesse.

15 Un gocciolare continuo in giorno di grande pioggia e una donna rissosa sono cose che si somigliano. 16 Chi la vuole trattenere vuole trattenere il vento e stringere l’olio nella sua destra.

17 Il ferro forbisce il ferro; così un uomo ne forbisce un altro.

18 Chi ha cura del fico ne mangerà il frutto; e chi veglia sul suo padrone sarà onorato.

19 Come il viso si riflette nell’acqua, così il cuore dell’uomo rivela l’uomo.

20 Il soggiorno dei morti e l’abisso sono insaziabili, e insaziabili sono gli occhi degli uomini.

21 Il crogiuolo è per l’argento, il fornello per l’oro, e l’uomo è provato dalla bocca di chi lo loda.

22 Anche se tu pestassi lo stolto in un mortaio in mezzo al grano con il pestello, la sua follia non lo lascerebbe.

23 Guarda di conoscere bene lo stato delle tue pecore, abbi gran cura delle tue mandrie; 24 perché le ricchezze non durano sempre e neanche una corona dura di generazione in generazione. 25 Quando è tolto il fieno, subito rispunta l’erba fresca e le erbe dei monti sono raccolte. 26 Gli agnelli ti danno da vestire, i capri di che comprarti un campo, 27 e il latte delle capre basta a nutrire te, a nutrire la tua famiglia e a far vivere le tue serve.