1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem! 2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.

3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,

4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods. 5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft. 6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.

7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.

8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed. 9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.

10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.

11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!

12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?

13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!

14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!

16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.

17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,

18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham. {og til dig}

19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!

20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.

21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;

22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge {Gud og kongen.} (-)hvem kjenner den?

23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.

24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over; 25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem. 26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.

27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.

28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?

29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.

30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,

31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned. 32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det: 33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile(-) 34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.

1 Non portare invidia ai malvagi e non desiderare di stare con loro, 2 perché il loro cuore medita violenza e le loro labbra parlano di nuocere.

3 La casa si costruisce con la sapienza e si rende stabile con la prudenza; 4 mediante la scienza se ne riempiono le stanze di ogni specie di beni preziosi e gradevoli.

5 L’uomo saggio è pieno di forza, e chi ha conoscenza accresce la sua potenza; 6 infatti, con sagge direttive potrai condurre bene la guerra, e la vittoria sta nel gran numero dei consiglieri.

7 La sapienza è troppo in alto per lo stolto; egli non apre mai la bocca alla porta della città.

8 Chi pensa a fare il male sarà chiamato esperto in malizia.

9 I disegni dello stolto sono peccato e il beffardo è l’abominio degli uomini.

10 Se ti scoraggi nel giorno dell’avversità, la tua forza è poca.

11 Libera quelli che sono condotti a morte, e salva quelli che, vacillando, vanno al supplizio. 12 Se dici: "Ma noi non ne sapevamo nulla!", colui che pesa i cuori, non lo vede forse? Colui che veglia sulla tua anima non lo sa forse? E non renderà egli a ciascuno secondo le sue opere?

13 Figlio mio, mangia del miele perché è buono; un favo di miele sarà dolce al tuo palato.

14 Così conosci la sapienza per il bene dell’anima tua! Se la trovi, c’è un avvenire, e la tua speranza non sarà delusa.

15 O empio, non tendere insidie alla casa del giusto! non devastare il luogo dove riposa! 16 perché il giusto cade sette volte e si rialza, ma gli empi sono travolti dalla sventura.

17 Quando il tuo nemico cade, non ti rallegrare; quando è rovesciato, il tuo cuore non ne gioisca, 18 affinché l’Eterno non lo veda e gli dispiaccia e non distolga la sua ira da lui.

19 Non ti irritare a causa di chi fa il male e non portare invidia agli empi; 20 perché non c’è avvenire per il malvagio; la lampada degli empi sarà spenta.

21 Figlio mio, temi l’Eterno e il re, e non associarti con chi vuole cambiare; 22 la loro calamità sopraggiungerà improvvisa, e chi sa la triste fine dei loro anni?

(versetti 23-34)

23 Anche queste sono massime dei saggi. Non è bene, in giudizio, avere dei riguardi personali.

24 Chi dice all’empio: "Tu sei giusto", i popoli lo malediranno, lo odieranno le nazioni. 25 Ma quelli che sanno punire se ne troveranno bene, su loro scenderanno benedizioni e prosperità.

26 Dà un bacio sulle labbra chi dà una risposta giusta.

27 Metti in buon ordine i tuoi affari di fuori, metti a posto i tuoi campi, poi ti costruirai la casa.

28 Non testimoniare, senza motivo, contro il tuo prossimo; non farti ingannatore con le tue parole. 29 Non dire: "Come ha fatto a me così farò a lui; renderò a costui secondo la sua opera".

30 Passai presso il campo del pigro e presso la vigna dell’uomo privo di senno; 31 ed ecco le spine vi crescevano dappertutto, i rovi ne coprivano il suolo, e il muro di cinta era in rovina. 32 Considerai la cosa, e mi misi a riflettere; da ciò che vidi, trassi una lezione: 33 Dormire un po’, sonnecchiare un po’, incrociare un po’ le mani per riposare 34 e la tua povertà verrà come un ladro, la tua miseria come un uomo armato.