1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje. 2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.

3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.

4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet. 5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet. 6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig. 7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!

8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.

9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn. 10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut! 11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte; 12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land; 13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!

14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.

15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst. 16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.

17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!

1 Io sono la rosa di Saron, il giglio delle valli.

L’amato riguardo all’amata:

2 Come un giglio tra le spine, così è l’amica mia tra le fanciulle.

L’amata riguardo all’amato:

3 Come è un melo fra gli alberi del bosco, così è l’amico mio fra i giovani. Io desidero sedermi alla sua ombra, e il suo frutto è dolce al mio palato. 4 Egli mi ha condotta nella casa del convito, e l’insegna che stende su di me è Amore. 5 Fortificatemi con delle schiacciate d’uva, sostentatemi con delle mele, perché io sono malata d’amore. 6 La sua sinistra sia sotto il mio capo, e la sua destra mi abbracci!

L’amata alle figlie di Gerusalemme:

7 O figlie di Gerusalemme, io vi scongiuro per le gazzelle, per le cerve dei campi, non svegliate, non svegliate l’amore mio, finché non lo desideri!

L’amata riguardo all’amato:

8 Ecco la voce del mio amico! Eccolo che viene, saltando per i monti, balzando per i colli. 9 L’amico mio è simile a una gazzella o a un cerbiatto. Eccolo, egli sta dietro al nostro muro e guarda per la finestra, lancia occhiate attraverso le persiane. 10 Il mio amico parla e mi dice: "Alzati, amica mia, mia bella, e vieni, 11 poiché, ecco, l’inverno è passato, il tempo delle piogge è finito, se n’è andato; 12 i fiori appaiono sulla terra, il tempo del canto è giunto, e la voce della tortora si fa udire nelle nostre campagne. 13 Il fico ha messo i suoi frutti, e le viti fiorite esalano il loro profumo. Alzati, amica mia, mia bella, e vieni".

L’amato all’amata:

14 O mia colomba, che stai nelle fessure delle rocce, nel nascondiglio dei dirupi, mostrami il tuo viso, fammi udire la tua voce; poiché la tua voce è soave, e il tuo viso è bello.

Le figlie di Gerusalemme:

15 Prendeteci le volpi, le piccole volpi che guastano le vigne, poiché le nostre vigne sono in fiore!

L’amata all’amato:

16 Il mio amico è mio, e io sono sua: di lui, che pastura il gregge fra i gigli. 17 Prima che spiri la brezza del giorno e che le ombre fuggano, torna, amico mio, come la gazzella o il cerbiatto sui monti che ci separano!