1 Høisangen av Salomo.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig. 4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig. 5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper. 6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne! 10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene. 11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster. 14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder. 15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer. 16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt. 17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
1 Il Cantico dei Cantici di Salomone.
L’amata:
2 Mi baci egli dei baci della sua bocca, poiché le tue carezze sono migliori del vino. 3 I tuoi profumi hanno un odore soave; il tuo nome è un profumo che si spande; perciò ti amano le fanciulle! 4 Attirami a te! Noi ti correremo dietro! Il re mi ha condotta nei suoi appartamenti.
Le figlie di Gerusalemme:
Noi gioiremo, ci rallegreremo a causa tua; noi celebreremo le tue carezze più del vino! A ragione sei amato!
L’amata alle figlie di Gerusalemme:
5 Io sono nera ma sono bella, o figlie di Gerusalemme, come le tende di Chedar, come i padiglioni di Salomone. 6 Non guardate se sono nera; è il sole che mi ha bruciata; i figli di mia madre si sono adirati contro di me; mi hanno fatta guardiana delle vigne, ma io la mia vigna non l’ho custodita.
L’amata all’amato:
7 O tu che il mio cuore ama, dimmi dove conduci a pascolare il tuo gregge, e dove lo fai riposare sul mezzogiorno. Perché sarei come una donna sperduta, presso le greggi dei tuoi compagni?
L’amato all’amata:
8 Se non lo sai, o la più bella delle donne, esci e segui le tracce delle pecore, e fa’ pascolare i tuoi capretti presso le tende dei pastori. 9 Amica mia, io ti assomiglio alla mia cavalla che si attacca ai carri del Faraone. 10 Le tue guance sono belle in mezzo alle collane, e il tuo collo è bello tra i filari di perle. 11 Noi ti faremo delle collane d’oro con dei punti d’argento.
L’amata riguardo all’amato:
12 Mentre il re è nel suo convito, il mio nardo esala il suo profumo. 13 Il mio amico è per me come un sacchetto di mirra, che passa la notte sul mio seno. 14 Il mio amico è per me come un grappolo di cipro delle vigne di En-Ghedi.
L’amato all’amata:
15 Come sei bella, amica mia, come sei bella! I tuoi occhi sono come quelli dei colombi.
L’amata all’amato:
16 Come sei bello, amico mio, come sei amabile! Anche il nostro letto è verdeggiante. 17 Le travi delle nostre case sono di cedro, i nostri soffitti sono di cipresso.