1 På mitt leie lette jeg om natten efter ham som min sjel elsker; jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. 2 Da sa jeg: Jeg vil stå op og gå omkring i byen, på gatene og på torvene; jeg vil lete efter ham som min sjel elsker. Jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. 3 Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig. Jeg sa til dem: Har I sett ham som min sjel elsker? 4 Ikke før var jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg tok fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født mig. 5 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!

6 Hvem er hun som kommer op fra ørkenen, som det var røkstøtter, omduftet av myrra og virak, av alle kremmerens krydderier?

7 Se, her er Salomos seng med seksti krigsmenn omkring, av Israels krigsmenn,

8 alle væbnet med sverd, opøvet i krig, hver med sverdet ved lend til vern mot nattens farer. 9 En bæreseng gjorde kong Salomo sig av Libanons trær. 10 Dens stolper gjorde han av sølv, dens ryggstø av gull, dens pute av purpur; innvendig er den smykket i kjærlighet av Jerusalems døtre. 11 Gå ut, I Sions døtre, og se på kong Salomo med den krone hans mor har kronet ham med på hans bryllupsdag, på hans hjertegledes dag!

1 Sul mio letto, durante la notte, ho cercato colui che il mio cuore ama; l’ho cercato, ma non l’ho trovato. 2 Ora mi alzerò, e andrò attorno per la città, per le strade e per le piazze; cercherò colui che il mio cuore ama; l’ho cercato, ma non l’ho trovato. 3 Le guardie che vanno attorno per la città mi hanno incontrata; e ho chiesto loro: "Avete visto colui che il mio cuore ama?". 4 Da poco le avevo passate, quando trovai colui che il mio cuore ama; io l’ho preso, e non lo lascerò, finché non lo abbia condotto in casa di mia madre, nella camera di colei che mi ha concepito.

L’amata alle figlie di Gerusalemme:

5 Io vi scongiuro, o figlie di Gerusalemme, per le gazzelle, per le cerve dei campi, non svegliate, non svegliate l’amor mio, finché non lo desideri!

Le figlie di Gerusalemme:

6 Chi è colei che sale dal deserto, simile a colonne di fumo, profumata di mirra e d’incenso e di ogni aroma dei mercanti? 7 Ecco la lettiga di Salomone, intorno alla quale stanno sessanta prodi, fra i più prodi d’Israele. 8 Tutti maneggiano la spada, sono esperti nelle armi; ciascuno ha la sua spada al fianco, per gli spaventi notturni. 9 Il re Salomone si è fatto una lettiga di legno del Libano. 10 Ne ha fatto le colonne d’argento, la spalliera d’oro, il sedile di porpora; in mezzo c’è un ricamo, lavoro d’amore delle figlie di Gerusalemme.

L’amata alle figlie di Gerusalemme:

11 Uscite, figlie di Sion, ammirate il re Salomone con la corona di cui l’ha incoronato sua madre, il giorno delle sue nozze, il giorno della gioia del suo cuore.