1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag, 2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord, 3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham, 4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund, 5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!

6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!

7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre, 8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde. 9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn? 10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile! 11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.

12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,

13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene, 14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter. 15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham. 16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:

17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, 18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde, 19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.

20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!

21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! 22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig. 23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet, 24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. 25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast! 26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel. 27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op? 28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd? 29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne. 30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult? 31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi. 32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt. 33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut. 34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag; 35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.

1 Figlio mio, se ti sei reso garante per il tuo prossimo, se ti sei impegnato per un estraneo, 2 sei colto nel laccio dalle parole della tua bocca, sei preso dalle parole della tua bocca. 3 Fa’ questo, figlio mio; disimpegnati, perché sei caduto in mano del tuo prossimo. Va’, gettati ai suoi piedi, insisti, 4 non concedere sonno ai tuoi occhi né riposo alle tue palpebre; 5 come il capriolo dalla mano del cacciatore, come l’uccello dalla mano dell’uccellatore.

6 Va’, pigro, alla formica; considera il suo fare e diventa saggio! 7 Essa non ha né capo, né sorvegliante, né padrone; 8 prepara il suo cibo nell’estate e accumula il suo mangiare durante la raccolta. 9 Fino a quando, o pigro, riposerai? quando ti sveglierai dal tuo sonno? 10 Dormire un po’, sonnecchiare un po’, incrociare un po’ le mani per riposare… 11 e la tua povertà verrà come un ladro, e la tua miseria, come un uomo armato.

12 L’uomo da nulla, l’uomo iniquo cammina con la falsità sulle labbra; 13 ammicca con gli occhi, parla con i piedi, fa segni con le dita; 14 ha la perversità nel cuore, trama il male in ogni tempo, semina discordie; 15 perciò la sua rovina verrà a un tratto, in un attimo sarà distrutto, senza rimedio.

16 Sei cose odia l’Eterno, anzi sette gli sono in abominio: 17 gli occhi alteri, la lingua bugiarda, le mani che spargono sangue innocente, 18 il cuore che medita disegni iniqui, i piedi che corrono frettolosi al male, 19 il falso testimone che dice menzogne, e chi semina discordie tra fratelli.

20 Figlio mio, osserva i precetti di tuo padre e non trascurare gli insegnamenti di tua madre; 21 tienili sempre legati sul cuore e attaccati al collo. 22 Quando camminerai, ti guideranno; quando dormirai, veglieranno su te; quando ti risveglierai, ragioneranno con te. 23 Poiché il precetto è una lampada, l’insegnamento una luce e le correzioni della disciplina sono la via della vita, 24 per guardarti dalla donna malvagia, dalle parole seducenti della straniera. 25 Non bramare nel tuo cuore la sua bellezza, e non ti lasciare prendere dalle sue palpebre; 26 perché per una donna corrotta uno si riduce a un pezzo di pane, e la donna adultera sta in agguato contro un’anima preziosa. 27 Uno si metterà forse del fuoco in seno senza che i suoi abiti si brucino? 28 camminerà forse sui carboni accesi senza scottarsi i piedi? 29 Così è di chi va dalla moglie del prossimo; chi la tocca non rimarrà impunito. 30 Non si disprezza il ladro che ruba per saziarsi quando ha fame; 31 se è sorpreso, restituirà anche sette volte, darà tutti i beni della sua casa. 32 Ma chi commette un adulterio è privo di senno; chi fa questo vuole rovinare sé stesso. 33 Troverà ferite e disonore, e la sua vergogna non sarà mai cancellata; 34 perché la gelosia rende furioso il marito, il quale sarà senza pietà nel giorno della vendetta; 35 non accetterà nessun tipo di riscatto, e anche se tu moltiplichi i regali, non sarà soddisfatto.