1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.

2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.

3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.

4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.

5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.

6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.

7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.

8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.

9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.

10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.

11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.

12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.

13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.

14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.

15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.

16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.

17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.

18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.

19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.

20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.

21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.

22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.

23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.

24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.

25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.

26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.

27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.

28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.

1 Chi ama la correzione ama la scienza, ma chi odia la riprensione è uno stupido.

2 L’uomo buono ottiene il favore dell’Eterno, ma l’Eterno condanna l’uomo pieno di malizia.

3 L’uomo non diventa stabile con l’empietà, ma la radice dei giusti non sarà mai smossa.

4 La donna virtuosa è la corona del marito, ma quella che fa vergogna gli è un tarlo nelle ossa.

5 I pensieri dei giusti sono equità, ma i disegni degli empi sono frode.

6 Le parole degli empi insidiano la vita, ma la bocca degli uomini retti procura liberazione.

7 Gli empi, una volta rovesciati, non sono più, ma la casa dei giusti rimane in piedi.

8 L’uomo è lodato in proporzione del suo senno, ma chi ha il cuore pervertito sarà disprezzato.

9 È meglio essere in umile stato e avere un servo, che fare il superbo e mancare di pane.

10 Il giusto ha cura della vita del suo bestiame, ma il cuore degli empi è crudele.

11 Chi coltiva la sua terra avrà pane da saziarsi, ma chi va dietro ai fannulloni è privo di senno.

12 L’empio desidera la preda dei malvagi, ma la radice dei giusti porta il suo frutto.

13 Nel peccato delle labbra sta un’insidia funesta, ma il giusto sfuggirà a tale avversità.

14 Per il frutto della sua bocca l’uomo è saziato di beni, e a ognuno è reso secondo l’opera delle sue mani.

15 La via dello stolto è diritta ai suoi occhi, ma chi ascolta i consigli è saggio.

16 Lo stolto lascia scorgere subito il suo cruccio, ma chi maschera un’offesa è uomo prudente.

17 Chi dice la verità proclama ciò che è giusto, ma il falso testimone parla con inganno.

18 C’è chi, parlando senza riflettere, trafigge come spada, ma la lingua dei saggi procura guarigione.

19 Il labbro veritiero è stabile per sempre, ma la lingua bugiarda non dura che un istante.

20 L’inganno è nel cuore di chi trama il male, ma per chi nutre propositi di pace c’è gioia.

21 Nessun male colpisce il giusto, ma gli empi sono pieni di guai.

22 Le labbra bugiarde sono un abominio per l’Eterno, ma quelli che agiscono con sincerità gli sono graditi.

23 L’uomo prudente nasconde quello che sa, ma il cuore degli stolti proclama la loro follia.

24 La mano dei diligenti dominerà, ma la pigra sarà per il lavoro forzato.

25 Il dolore che è nel cuore dell’uomo lo abbatte, ma la parola buona lo rallegra.

26 Il giusto indica la strada al suo compagno, ma la via degli empi li fa smarrire.

27 Il pigro non arrostisce la sua caccia, ma la solerzia è per l’uomo un tesoro prezioso.

28 Nel sentiero della giustizia sta la vita, e nella via che essa traccia non c’è morte.