1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.

2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.

3 gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.

4 Stolte øine og overmodig hjerte(-)de ugudeliges lampe {deres lykke} blir dem til synd.

5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.

6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.

7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.

8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.

9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.

11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.

12 Den Rettferdige {Gud.} gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.

13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.

14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.

15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.

16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.

17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.

18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.

19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.

20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.

21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.

22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.

23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.

25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.

26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.

27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!

28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.

29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.

30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.

31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.

1 Il cuore del re, nella mano dell’Eterno, è come un corso d’acqua; egli lo dirige dovunque gli piace.

2 Tutte le vie dell’uomo gli sembrano diritte, ma l’Eterno pesa i cuori.

3 Praticare la giustizia e l’equità è cosa che l’Eterno preferisce ai sacrifici.

4 Gli occhi alteri e il cuore superbo, lampada degli empi, sono peccato.

5 I disegni dell’uomo diligente conducono sicuramente all’abbondanza, ma chi si affretta troppo non fa che cadere in miseria.

6 I tesori acquistati con lingua bugiarda sono un soffio fugace di gente che cerca la morte.

7 La violenza degli empi li porta via, perché rifiutano di praticare l’equità.

8 La via del colpevole è tortuosa, ma l’innocente opera con rettitudine.

9 Meglio abitare sul canto di un tetto, che in una casa grande con una moglie rissosa.

10 L’empio desidera il male; il suo stesso amico non trova pietà ai suoi occhi.

11 Quando il beffardo è punito, il semplice diventa saggio; quando si istruisce il saggio, egli acquista scienza.

12 Il Giusto tiene d’occhio la casa dell’empio e precipita gli empi nelle sciagure.

13 Chi chiude l’orecchio al grido del povero griderà anch’egli, e non gli sarà risposto.

14 Un dono fatto in segreto placa la collera, e un regalo dato di nascosto, l’ira violenta.

15 Fare ciò che è retto è una gioia per il giusto, ma è una rovina per i malfattori.

16 L’uomo che smarrisce la via del buon senso riposerà nell’assemblea dei defunti.

17 Chi ama godere sarà bisognoso, chi ama il vino e l’olio non arricchirà.

18 L’empio serve di riscatto al giusto; il perfido, agli uomini retti.

19 Meglio abitare in un deserto, che con una donna rissosa e stizzosa.

20 In casa del saggio ci sono dei tesori preziosi e dell’olio, ma l’uomo stolto dà fondo a tutto.

21 Chi ricerca la giustizia e la bontà troverà vita, giustizia e gloria.

22 Il saggio dà la scalata alla città dei forti, e abbatte il baluardo in cui essa confidava.

23 Chi custodisce la sua bocca e la sua lingua preserva la sua anima dalle avversità.

24 Il nome dell’insolente superbo è: beffardo; egli fa ogni cosa con furore di superbia.

25 I desideri del pigro lo uccidono perché le sue mani rifiutano di lavorare.

26 C’è chi da mattina a sera desidera avidamente, ma il giusto dona senza mai rifiutare.

27 Il sacrificio dell’empio è cosa abominevole; quanto più se lo offre con intento malvagio!

28 Il testimone bugiardo perirà, ma l’uomo che ascolta potrà sempre parlare.

29 L’empio fa la faccia tosta, ma l’uomo retto rende ferma la sua condotta.

30 Non c’è sapienza, né intelligenza, né consiglio che valga contro l’Eterno.

31 Il cavallo è pronto per il giorno della battaglia, ma la vittoria appartiene all’Eterno.